KOMMENTAR
AUF-leder Gaute Børstad Skjervø er ikke en «notorisk løgner». Han er en god og – til politiker å være – redelig fyr, som to ganger har gjestet Minervapodden.
Det sagt, la oss gå til følgende utveksling kom i den avsluttende debatten på NRK mellom Skjervø og Frp-leder Sylvi Listhaug:
Skjervø: Og Sylvi Listhaug, hun anerkjenner ikke det organiserte arbeidslivet. Hun tar avstand fra fagforeningene.
Lishtaug: Slutt å lyve da, nå lyver du igjen.
Skjervø: Nei, jeg lyver ikke. Jeg er helt ærlig om din politikk.
Listhaug: Du lyver hele tiden, du lyver og lyver.
Skjervø: Dere har med dere, høyresida, Frp, som er notorisk imot fagforeninger.
Listhaug: Du er en notorisk løgner.
Mange har reagert særdeles kraftig. Det er da også grunn til å reagere. Det gjelder selv om ordet «notorisk» for meg fremstår som et åpenbart tilsvar til Skjervøs bruk av ordet, og selv om det ikke i noen meningsfull forstand er riktig at Listhaug ikke anerkjenner det organiserte arbeidslivet eller at Frp er notorisk imot fagforeninger. Listhaugs uttalelse er likevel over streken. Politisk debatt og det offentlige ordskiftet er best når slike streker ikke krysses, ikke minst i en verden der demonisering av politiske motstandere er med på å bryte ned demokratiske normer.
Men hvor kraftig er det rimelig å reagere? Spørsmålet kan virke pedantisk, men er ikke det.
Statsminister Jonas Gahr Støre satte tonen alt mens debatten pågikk: Han sa denne type retorikk vil innebære at vi får «et annet Norge» – om høyresiden vinner – som blir dårligere for norsk demokrati. Støres uttalelse var et svar på tiltale, og også en avsluttende appell, og ga mening også i den konteksten. Derfor er det mer interessant å se på gjennomtenkte reaksjoner i etterkant.
Leder for den Ap-vennlige tankesmien Agenda, Trygve Svensson, fulgte opp og kalte Listhaugs uttalelse «vårt første ekte Trump-øyeblikk» – i en post med mer enn 3600 delinger.
Det er en kraftig påstand. Trump nektet å godta et valgnederlag, oppmuntret til det som ble til stormingen av kongressen 6. januar 2021, har fjernet masser av toppbyråkrater som ikke har villet «kysse ringen», har satt inn militære styrker i flere amerikanske byer, og får medarbeidere til å oppføre seg ikke som politikere som tjenestegjør for en valgt president, men som sykofanter for en fører. For å nevne noe.
Med en så sterk påstand høres det umiddelbart betryggende ut at Svensson vil gå gjennom hendelsesforløpet «skikkelig grundig, slik at ingen kan være i tvil om hva som skjedde». Gjengivelsen ender slik, med Skjervøs kommentar først:
«Og du Sylvi Listhaug, du anerkjenner ikke det organiserte arbeidslivet.» Sylvi Listhaug svarte: «Nei, slutt og lyg da. Nå lyg du igjen. Du lyg hele tiden. Du er en notorisk løgner.»
Jeg skal ikke beskylde Svenson for løgn, men fremstillingen er åpenbart svært selektiv. Borte er kommentaren om at Listhaug «tar avstand fra fagforeningene» – og borte er Skjervøs egen bruk av ordet «notorisk», som ville latt leseren forstå at Listhaugs bruk i et munnhuggeri av dette ordet hadde en intern logikk.
Det er mulig å reagere likevel, selvsagt, for både med og uten ordet «notorisk» er det uklokt å anklage politiske motstandere for å være løgnere. Jeg kommer nedenfor tilbake til akkurat hvor hardt det er rimelig å reagere på dette: Hvor ofte anklager egentlig politikere hverandre for løgn? Men først: hvorfor utelater Svensson åpenbart relevant kontekst i en selverklært «skikkelig grundig» gjennomgang, så «ingen kan være i tvil om hva som skjedde»? Litt senere i posten undrer Svensson: «Hva tenker noenlunde anstendige mennesker som fremdeles kan tenke seg å stemme borgerlig på mandag?»
To dager før et valg er det vanskelig å fastslå med sikkerhet hva som er genuin bekymring for debattklimaet og hva som er ren og skjær valgkamp. Men det gir mening å stille spørsmålet, ikke minst i en valgkamp der Ap har hatt interesse av å skremme lillavelgere og Venstre-velgere med Sylvi Listhaug.
Det er ikke bare Svensson som har gjort sammenligningen med Trump. Eirik Bergesen, programleder i TV2, spør på Facebook om Listhaug har tatt «for mye Trumps tran». Han medgir at Norge ikke er USA, men hvis vi skal unngå det, må «Listhaug sette Trumps medisin tilbake i skapet». Prognosen er ellers alvorlig: «Vårt uenighetsfelleskap kan stå i fare», mener han.
Bergesen nevner heller ikke Skjervøs bruk av «notorisk», og han diskuterer ikke hvor vanlig eller uvanlig løgnanklager er i norsk politikk. Resten av posten består i stedet av ytterligere sammenligninger mellom Trump og Listhaug – de har visstnok en lignende matematisk vei til makten, ved å overbevise resten av «politikerne og velgerne på sin side av politikken, om at han er den eneste måten de kan vinne valg på». Ingen diskusjon om forskjellen på et topartisystem og et flerpartisystem – og heller ikke her noen diskusjon om forskjellene på den autokratisk sinnede valgfornekteren og Listhaug. «Uenig og tro til Dovre faller!» avslutter Bergesen, og godt er det, for jeg merker at jeg er rivende uenig i fremstillingen hans.
Men det er ikke bare Listhaugs arge fiender som reagerer. Også Høyre-velger Jan Arild Snoen har koblet disse ganske få ordene fra Listhaug til Trump, og skriver på Substack om Støres utsagn om «et annet Norge» at «det er åpenbart at han siktet til USA under Trump» og at han her er «enig med Støre». Snoens artikkel er ellers en gjennomgang av de ulike typene misvisende, uriktige og selektive utsagnene politikere kan komme med som likevel ikke nødvendig er løgn, og her følger jeg ham. Men koblingen til Trump følger jeg altså ikke.
Heller ikke Snoen gir sine lesere den umiddelbare konteksten for at Listhaug brukte ordet «notorisk». Det er uheldig at tre profilerte skribenter omtaler saken i så dramatiske ordelag, og i så omfattende tekster, og likevel utelater et så åpenbart relevant aspekt, som ville være egnet til å nyansere forståelsen av opptrinnet.
Likevel er det en annen kontekst som glimrer enda mer med sitt fravær i alle disse tre Trump-assosierende vurderingene av Listhaug. Og det er at det slett ikke er første gang noen er blitt kalt løgner i norsk politikk.
Det er ikke det at det er direkte vanlig, for all del. Det er uvanlig nok til at det typisk blir mediesaker av det – heldigvis, for da er det også enklere å gå tilbake å dokumentere moroa. Her er et lite knippe av saker:
Ved inngangen til valgkampen i 2021 kalte daværende fungerende MDG-leder Arild Hermstad Trygve Slagsvold Vedum for «en løgner og en populist» for måten Vedum omtalte MDGs bilpolitikk på. Ikke helt ulikt det som skjedde hos NRK fredag, kanskje?
Året før sa Masud Gharahkhani – nå stortingspresident – i det vi må tro er et sitatsjekket intervju i Dagbladet at «Listhaug lyver» og kommer med «løgn» om muligheten for å sende flere asylsøkere tilbake til tredjeland.
I valgkampen i 2017 karakteriserte daværende KrF-leder Knut Arild Hareide Listhaugs påstander om KrFs bistandspolitikk som «ren løgn». Trond Giske hevdet på sin side at Listhaug lyver om Mani Hussaini. Tidligere samme år karakteriserte han et utsagn fra Høyres Heidi Nordby Lunde om Aps EU-politikk som «blank løgn», og hevdet at nettopp – å kaste ut «ren bløff» – var valgkampstrategien til Høyre og Frp.
Mindre alvorlig, kanskje, men også Den Gode og Ansvarlige Presse har fra tid til annen beskyldt politikere for løgn, og igjen ikke minst nettopp Listhaug: Sylvi Listhaug lyver, er tittelen på en leder i avisen, hvor vi kan lese: «Tidligere statsråder og sittende stortingspolitikere må man forvente at ikke lyver. Men Sylvi Listhaug lyver. Med overlegg. Helt bevisst.» For meg høres det utvilsomt ut som avisen mener hun er en notorisk løgner. Saken handler om eldrehjem i Oslo. Jeg vet ikke om Dagsavisen har rett eller feil i sin påstand, men med kriteriene de anvender, føler jeg meg trygg på at Listhaug i så fall ikke er helt alene i norsk politikk.
Det er for øvrig heller ikke første gang Listhaug beskylder folk for løgn. I februar i år karakteriserte hun en uttalelse som «reinspikka løgn». Hun refererte da til Donald Trumps uttalelser om at Volodymyr Zelenskyj er en diktator.
Det er mange flere eksempler for dem som vil lete – også fra Listhaug selv – men i denne omgang er poenget tilstrekkelig belyst: Norske politikere har allerede lenge kalt hverandre for løgnere og beskyldt hverandre for løgn. Og da har vi ikke engang begynt på annen ikke-parlamentarisk ordbruk. Statsminister Jonas Gahr Støre karakteriserte for eksempel tidligere i valgkampen KrFs Midtøsten-politikk som «et moralsk svik», uten at altfor mange reagerte. Aller minst reagerte Aftenposten-kommentator Kjetil B. Alstadheim, som øyensynlig mente karakteristikken var for mild, og høynet med at Dag-Inge Ulstein er ««hjerteløs» og «uten nestekjærlighet».
Er det ikke lov å være opprørt over Listhaugs karakteristikk av Skjervø? Jo, definitivt. Men det kan gjøres uten koblinger til Trump. Man kunne for eksempel si:
«Det er sunt å diskutere hva som er redelig og uredelig retorikk, og om påstander som blir fremsatt er løgnaktige eller villedende. Men det er noe annet enn å beskylde en person for å være en løgner, og å bruke nedlatende personkarakteristikker. Den forskjellen klarte ikke Sylvi i dag. Og det er leit.»
Uttalelsen har også kommet, og tilhører Ola Svenneby, som også var med i debatten fredag.
Men om man skal skrive om de to ordene «notorisk løgner» som en slags verbal fortropp for fascismen i Norge, er det ekstremt uheldig om man ikke klarer å nevne for sine lesere at ordet «notorisk» hadde en kontekst, og at ordet «løgner» er brukt mange ganger i norsk offentlig debatt.
Offentlig debatt blir bedre om vi alle klarer å tøyle oss i omtalen av politiske motstandere. For når vi demoniserer dem, da glir det fra motstandere mot fiender, og når de er fiender, da våger vi plutselig ikke lenger demokratiet, for om våre fiender vinner, da får vi et helt annet Norge.
Derfor er det fint at Listhaugs overtramp påtales. Men derfor er det også dumt at det fremstilles så skjevt og så kontekstløst, med en i norsk sammenheng utvilsomt demoniserende kobling til Donald Trump. For nettopp når vi trenger at ordskiftet er ekstra transparent og redelig, ender vi opp med at det ikke helt makter å bli det likevel.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
