Sanna: – Du må frigjøre deg fra denne umodne og egoistiske ulldotten du er sammen med nå

Hei Sanna,

Jeg er 53 og jeg har vært skilt i over åtte år. Jeg har tre barn, alle i tenårene. For et par år siden i disse dager ble jeg sammen med en mann som bor i samme bydel som meg. Han er like gammel som meg og har også tre barn, også i tenårene. Hans eks har fra dag én gjort alt for å ødelegge for oss. Han på sin side er livredd for å miste barna, og mister derfor gangsynet av og til. Vi bor ikke sammen, men det er en kjapp gangavstand mellom oss.

Vårt forhold fikk en vanskelig start. Hans eks truet med å holde barna inne i den lille leiligheten sin hvis ikke de alle skulle feire nyttårsaften hos ham, med deres felles venner. Uten meg. Jeg syntes synd på barna, og ga meg – selvsagt. De hadde nyttårsfeiring og jeg ble satt på sidelinjen. Etterpå har det egentlig bare blitt verre. Det har vært maaaange runder. Han har den klassiske «Jeg besøker barna, ikke henne». I tillegg har eksen klart å konstruere en historie som går ut på at vi krangler mye. Lang historie kort: Nå vil ingen av hans barn være hjemme, hvis jeg er der. Han gjør ikke noe med det, men mener barna er «traumatisert». Realiteten er at de har hørt oss krangle to, tre ganger. Jeg har vært irritert, ja, men ikke på et nivå som skulle rettferdiggjøre dette. Siste «runde» var tidlig på høsten. Nå er det februar. Han lar datteren sin bestemme at jeg ikke skal være der når hun er der, og gjør ingenting for å få oss ut av dette tullet.

Vi har det ikke godt. Dette sliter på meg. I tillegg startet vi forholdet vårt med løgner fra hans side. Han var utro mot sin eks (de levde hvert sitt liv) i syv år. Han er opprinnelig fra Canada, og kom til Norge på grunn av en jente. Det ble slutt, og han giftet seg med hun som nå er hans eks. Han fant imidlertid tilbake til denne første kjæresten igjen – og hadde et langvarig forhold med henne. Han hevder det kun var sex, omtrent fire, fem ganger i året. Hun er gift på sin side. Da han ble singel, avsluttet de – eller prøvde å avslutte. Da var det jo «ubalanse». Da vi ble sammen, fortalte han meg at han hadde vært utro. Han fortalte ikke med hvem, og beskyttet relasjonen. Han møtte henne også en gang uten at jeg visste – for å «rense luften». Han løy til meg om hvem hun var, og diktet opp en historie om en han hadde truffet på byen. Jeg gikk i bakken da jeg fant det ut. Forholdet fikk en skikkelig knekk. Det tok lang tid før han innså at dette var dumt.

I mellomtiden har det skjedd mye. Det har vært tøft. Han er svært opptatt av ikke å miste seg selv, og at han ikke skal måtte gi slipp på hverken venner (også kvinnelige) bare fordi han er i et forhold. Det er viktig for ham at jeg ikke begrenser ham. Jeg tror noe av dette kommer av at han føler at han er alene i Norge – og at vennene her er alt han har. Det har imidlertid vært flere ganger jeg har bedt ham om å velge meg i en konkret situasjon – men han har nektet. Det har blitt en spiral. Jeg trenger at han velger og prioriterer meg. Han på sin side har behov for ikke å bli kontrollert.

Forholdet er superskjørt. Likevel – vi dro på et høyfjellshotell for noen uker siden og hadde en fin helg sammen. Dagen etter skulle jeg ut på jobbreise i en uke. Dag 2 sendte han en sms der han fortalte at han kom til å møte en eks-kjæreste fra utlandet som «tilfeldigvis» var i Oslo – dagen etter. Jeg skjønte ingenting. Jeg var ikke engang klar over at de hadde kontakt. Jeg ble slått i bakken igjen. Jeg prøvde å spørre om det i så fall var slik å forstå at det var greit å gå ut med ekser? For det må jo i tilfelle gjelde motsatt også? Jeg ville aldri ha gjort noe sånt – jeg har ikke behov for å være venn med ekser. Når det er slutt, er det slutt. Når det er sagt: jeg tviler på at han synes det ville vært ok om jeg plutselig begynte å møte ekser!

Det ble et helvete. Er jeg for streng? Saken er vel at ting aldri er blitt ordentlig reparert etter løgnene. Og – for å være helt ærlig: Han har en tendens til ikke å være fullstendig ærlig om andre ting også. Jeg er veldig glad i ham, men nå begynner det å tære. Skikkelig. Burde jeg tåle dette?

Anne (53)

***

LES KOMMENTAREN:

Flere barn? Gi oss tid til å være alene!

Sanna Sarromaa

Kjære Anne,

Tusen takk for ditt lange og detaljerte spørsmål. Jeg skjønner godt at forholdet er superskjørt.

For det første og aller viktigst: Det er IKKE naturlig å pleie forholdet med ekser, selv om man kommer fra utlandet. Jeg vet dette fordi jeg er fra utlandet selv. Et unntak kan gjøres, hvis det er snakk om en high school sweetheart fra 80- eller 90-tallet som man ikke har møtt på 30 år, men kun hvis vedkommende er godt gift. 

Jeg husker selv da en god gammel eks-kjæreste av min mann sendte en melding til ham for et par år siden og fortalte at hun skulle til Oslo for å løpe et løp (eller noe sånt). Hun hadde ikke hatt kontakt med ham på 20 år, men nå hadde hun nylig blitt single, gitt. Det er jo gjerne da folk begynner å saumfare sine ekser for å se om det er noe å hente der. Jeg hadde vært svært forundret, på grensen til sjokkert, om min mann hadde sagt ja til å treffe denne trønderdama han ikke hadde sett på to tiår. Det gjorde han selvsagt ikke. Han svarte henne nøkternt med at han var i et forhold og hadde det bra. Jeg så begge meldingene. (Jeg var for øvrig ikke veldig imponert av rettskrivingen hennes.) 

For det andre: Det er noe dypt suspekt med venner av det motsatte kjønn. Her kan det gjøres unntak for de kvinnene som han har inkorporert i deres felles liv. Er det en venninne som også inviteres når du er med eller er det en venninne som garantert er lesbisk, så går det bra. Alt annet er mistenkelig. Hvis min mann hadde hatt kvinnelige venner som han omgikkes støtt og stadig uten meg, så hadde han nok ikke blitt min mann. Menn bør ha mannlige venner, så enkelt er det. 

Jeg synes med andre ord ikke at du er for streng. Jeg synes kjæresten din er for slapp og for lite investert i deres forhold. Det høres ikke ut som du kontrollerer ham, men stiller helt betimelige krav og kommer med ærlige, sårbare ønsker. For meg høres det dessuten ut som han ikke er helt moden til å være sammen med deg – om med noen. Det høres dessuten ut som han er en dott når det gjelder sin eks og mammaen til barna. Det er jo han som må sette grenser i den retningen og si at du, kjæresten hans, er en naturlig del av hans og dermed også barnas liv. Det samme med datteren. Det er han som bestemmer, ikke en tenåringsdatter. Når han ikke lykkes med å være bestemt (ikke prøver engang?), så høres han ikke ut som en mann i mine ører. 

Når jeg en gang iblant gir mine venninner råd i kjærligheten, pleier jeg å si at de første 2-3 årene skal være kjempeenkle og lette. Har man store problemer i begynnelsen, er ikke forholdet liv laga. Slik som jeg leser din beskrivelse, er ikke deres forhold liv laga. De første to, tre årene skal være som en dans på roser. 

Ja, dere greier å smette inn og få til en vellykket helg her og der i ny og ne, men du spises likevel opp av den sårheten som oppstår når han utsetter deg for sine krumspring. Kjærlighet er hvile, sier min yngdlingsdikter Eeva Kilpi (som fylte 98 år tidligere denne uken). Du greier ikke å hvile fordi du hele tiden er litt redd for hva han nå skal finne på nå. Er det en venninne eller en eks som settes foran deg når tiden og innsatsen hans fordeles?

SANNA INTERVJUER:

Pluss

Pluss

– Jeg orker ikke å stå i det kommentarfeltet

Jeg vet at det er en skikkelig kjip beskjed å få – det er ikke gøy å slå opp, bli single og utsette seg for det brutale datingmarkedet igjen i 50-årene, men jeg vil likevel holde fast ved at man ikke skal tåle så veldig mye så tidlig i et forhold, spesielt når man ikke har felles barn. Han sårer deg med disse eks-oppleggene sine. «Vil ikke miste seg selv»? Mister man seg selv, hvis man stiller litt krav til ekskona og avstår fra å møte andre kvinner? Det er du som mister deg selv når du har en mann som ser ut til å like å ha alle dørene og bakdørene åpne. Kanskje vinduene også?

Som du selv skriver: Dere har det ikke godt. Jeg er helt sikker på at det finnes en mann du kan ha det godt sammen med. For å møte ham må du frigjøre deg fra denne umodne og egoistiske ulldotten du er sammen med nå.

Jeg har vært i et dårlig forhold og jeg er nå i et godt forhold. Jeg kan forskjellen. Jeg unner deg et godt forhold fra hele mitt hjerte,

Sanna

PS. Selv om jeg tror på kjærlighet som svar på ensomhet, som i Jane Austens romaner, så kan man kanskje betrakte det som en eventuell bonus? Ta hånd om din jobb, dine barn, din økonomi, din fysikk og din mentale helse. Vær deg selv – og så vil et eventuelt forhold med en bra mann etter hvert bare være toppen av kransekaka.