Vi, eliten

Den viktigste samfunnsutfordringen i dag er ikke gapet mellom den bittelille makteliten som Klassekampen definerer opp, og «resten». Det er gapet mellom vinnerne og taperne i meritokratiet.

Publisert Sist oppdatert

Hvem er eliten i Norge i dag? Nyttårsrakettene hadde knapt sluknet før Klassekampen sparket i gang årets første snakkis om folk og eliter. Det blir sikkert ikke den siste.

Noe av det som har vakt reaksjoner, er hvem Klassekampen (og Trygve Gulbrandsen, forfatter av boken «Elites in an Egalitarian Society. Support for the Nordic Model») definerer som elite. I gårsdagens avis forteller Bjørgulv Braanen for eksempel om en e-post han fikk fra en leser: leseren var akademiker og historiker, og datteren var rådgiver i et departement. Hvorfor kvalifiserte ikke noen av dem under Klassekampens definisjon av eliter?

Samfunnsforsker Gulbrandsen, som Klassekampen lener seg på, har spurt 1939 personer som alle har toppstillinger, altså 0,04 prosent av befolkningen. Det er samfunnets absolutte toppsjikt. Ikke minst er det et pengesterkt sjikt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS