Markedet mister tro på fransk politikk og krever høyere rente

Er det Hellas? Er det Italia? Nei, nå er det Frankrike som må betale mest av alle landene i eurosonen for å betjene sin statsgjeld. 

Sebastien Lecurno kunngjorde mandag at han vil trekke seg som statsminister, den tredje statsministeren som går av etter at nyvalget sommeren 2024 ga en uavklart situasjon. 

«Politisk polarisering og en delt nasjonalforsamling har gjort det mer eller mindre umulig å vedta statsbudsjetter det seneste året. Hvert forsøk på å redusere det store budsjettunderskuddet har vært mislykket, med avgående statsministere som resultat», skriver Pia Fromlet, økonom med ansvar for dekning av europeisk økonomi i den svenske banken SEB.

Dermed er også president Emmanuel Macron under press. Han har kjøpt seg tid ved å be Lecornu snakke med de andre partiene for å løse den politiske krisen, med onsdag kveld som frist. Hvis samtalene mislykkes, skal Macron selv være «rede til å ta ansvaret».

Budsjettunderskuddet ikke normalisert etter pandemien

Han har i teorien tre valg, oppsummerer SEB:

• Utnevne en ny statsminister, kanskje fra et annet parti eller en ikke-politisk teknokrat.

• Skrive ut nyvalg enda en gang.

• Gå av og fremskynde presidentvalget, noe Macron tidligere har utelukket. 

SEB tror det første alternativet er mest sannsynlig, ettersom både nyvalg til nasjonalforsamlingen og fremskyndet presidentvalg sannsynligvis vil gi økt oppslutning om for partiene ute på ytterfløyene. I 2024 fikk Macrons liberale Ensemble 24,5 prosent av stemmene i andre valgrunde, venstresidealliansen Nouveau Front populaire, en allianse fra sentrum-venstre til ytre venstre, fikk 25,8 prosent. På ytre høyre fikk Le Pen-partiet RN og allierte fikk 37,1 prosent. Sammensetningen av nasjonalforsamlingen har blant annet gjort det vanskelig å bli enig om en pensjonsreform.

Politikerne har frist til 13. oktober med å legge frem et nytt statsbudsjett. Hvis fristen brytes, har de alltid muligheten til å la 2025-budsjettet gjelde for også 2026, uten endringer i utgifter.En ny statsminister vil måtte gi konsesjoner til både venstre og høyre. SEB ser det derfor som sannsynlig med et budsjettunderskudd på i størrelsesorden 5 prosent i 2026, mens Lecornu hadde lagt opp et underskudd på 4,7 prosent. I første kvartal i år var det franske budsjettunderskuddet ifølge Eurostat 5,6 prosent av BNP, nest høyest i eurosonen (Romania hadde større underskudd).

For finansmarkedene kan en teknokrat som holder regjeringen gående frem til det planlagte presidentvalget i 2027 være den beste løsningen. Hvis en statsminister fra et av populistpartiene forsøker å reversere for eksempel pensjonsreformen, vil budsjettsituasjonen i Frankrike bli enda verre, frykter SEB.

Budsjettunderskuddet skjøt i været under pandemien i 2020 og har siden ikke vært i nærheten av å vende tilbake til de mer moderate nivåene på rundt 2 prosent som var gjeldende i 2018–2019. Statsgjelden har dermed passert 110 prosent av BNP, mot 60 prosent av BNP ved årtusenskiftet.

Lampene i finansmarkedet blinker gult

For investorer er budsjettunderskudd og høy statsgjeld potensielt a big deal, men det varierer hvor mye denne bekymringen slår ut i finansmarkedene. I 2022 mistet markedet tilliten til britisk statsgjeld, og renten på britiske statsobligasjoner skjøt i været mens pundkursen falt kraftig.

Nicolai Tangen, sjefen for forvaltningen av Oljefondet, pekte i fjor på den høye finansielle risikoen i land som strukturelt fortsetter å kjøre med budsjettunderskudd, til tross for at de allerede har veldig høy statsgjeld.

«Det er for meg den store tingen som plutselig kan skje. Du vet ikke når det skjer, og hva som kan gjøre at det skjer, men den dagen det skjer, kan det bli temmelig dramatisk», sa han om mulige reaksjoner i rentemarkedet på budsjettunderskuddene.

Frankrike har ikke egen valuta, så et vanlig barometer for hvor farlig det er å sitte med fransk statsgjeld er i stedet rentedifferansen mot Tyskland. Den har steget til 0,85 prosentpoeng, og er nær det høyeste nivået på minst fem år. Siden rett før nyvalget i fjor har rentedifferansen steget med 0,37 prosentpoeng, påpeker sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

Den tiårige franske statsobligasjonen ble tirsdag ettermiddag handlet på nivåer som tilsvarer en rente på 3,60 prosent. Til sammenligning lå tiårige statsrenter i Italia og Hellas, som begge har høyere statsgjeld enn Frankrike, samtidig på henholdsvis 3,57 og 3,42 prosent.

«Frankrike befinner seg i stigende grad i en tillitskrise, noe som ikke minst gjenspeiles i økte lånekostnader for myndighetene, noe som gjør det vanskeligere å balansere budsjettet fremover. Manglende politisk gjenoppretting av markedets tillit vil føre til ytterligere økninger i risikopremien», skriver SEB.

Uro begrenset til Frankrike nå

Banken tror at risikoen for at uroen i rentemarkedet smitter til andre land er liten nå, fordi de politiske problemene er mer akutte og slik sett særegne for Frankrike. ESB (Den europeiske sentralbanken) har også verktøy til å dempe stresset i markedene og motvirke eventuell fare for smitte.

Italia, Hellas, Belgia og Spania er alle eurosoneland som i tillegg til Frankrike har høyere statsgjeld enn 100 prosent av BNP. Og flere andre eurosoneland sliter med budsjettunderskudd og er sårbare for å komme i markedets skuddlinje. Belgia, Polen og Østerrike har alle underskudd på over 5 prosent av BNP. 

I EU sett under sett er det likevel tegn til bedring. Budsjettunderskuddet i første kvartal i år hadde i EU sunket til 2,9 prosent av BNP. Det er ned fra 3,2 prosent i fjerde kvartal i fjor og fra 4 prosent i fjerde kvartal 2023.