KULTUR
Jessie Buckley som Agnes og Paul Mescal som William Shakespeare i Hamnet.
Foto: Agata Grzybowska / © 2025 FOCUS FEATURES LLC
En film skreddersydd vår ahistoriske tid
Opp gjennom årene er det laget så mange fortellinger om Shakespeare at O’Farrels bare føyer seg til den lange rekken. Men hvor fri har man lov til å være med et historisk materiale?
Alt tyder på at filmen Hamnet med Jessie Buckley i spissen vil komme til å sanke mange Oscar-priser. Men hva slags film er Hamnet? Og har den noe med den faktiske historien å gjøre?
Når det gjelder mennesket Shakespeare er det mange historier å velge mellom. Germaine Greer, som skrev en roman om Shakespeares kone Anne Hathaway, formulerte det slik: ”Alle biografier om Shakespeare er hus bygget av halm.» I filmen Hamnet og romanen av Maggie O'Farrell som den er bygget på, har Anne skiftet navn: nå heter hun Agnes. Hun blir ikke gift med Shakespeare i kirken i Stratford, men et sted litt lenger unna som heter Temple Grafton. Paret blir ikke viet av en anglikansk prest, men av en katolsk. Dermed har forfatteren sammen med regissøren Chloé Zhao tatt noen veivalg, vel vitende om at kildene er så sprikende at hun har lov til å fylle tomrommene etter eget hode. Det kan anføres som kunstnerisk frihet, men hvor fri har man lov til å være med et historisk materiale? Det er et av mange spørsmål boken og filmen reiser.
Tvilsom historieskriving
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
