En historiens tåkedott

Fedrelandslaget fortjener mer oppmerksomhet fra norske historikere.

«Dette monstrum av et politisk parti er det vanskelig å skrive om», skrev pressemannen og arbeiderpartisten Torgeir Vrå i den mørkerøde avisen Sørlandet i juli 1930. «Fedrelandslaget er nemlig ingen ting. Kanskje en tåkedott som seiler langs fjellkantene. Tar man i dotten så får man intet i neven».

I dag, så mange år etterpå, kan det oppleves som litt sant. Fedrelandslaget er en av de største politiske massebevegelsene Norge noen sinne har hatt. På det meste – det var nettopp i 1930 – hadde organisasjonen kanskje så mange som 100.000 medlemmer. Likevel finnes det påfallende lite litteratur om organisasjonen. Den grundigste omtalen er å finne i Andreas Norlands bok Hårde tider fra 1973. Øystein Sørensen skriver en del om dem i boken Solkors og solidaritet. Hans-Dietrich Loock vier noe plass til dem i Quisling, Rosenberg og Terboven. Men som oftest dukker organisasjonen opp som lite annet enn sidespor, som noe som nevnes i forbifarten.