En vanlig dag i annerledeslandet

Mandag kom to viktige dokumenter: statsbudsjettet og FNs klimapanels siste rapport. Det første viser at vi gir blaffen i det siste.

Publisert Sist oppdatert

På mandag slapp FNs klimapanel sin foreløpig siste rapport, en spesialrapport om konsekvensene av global oppvarming på over 1,5 varmegrad. Rapporten bærer som vanlig preg av et tørt, vitenskapelig språk. Likevel forteller rapporten om det dypeste alvor. Med stadig mer innstendig tone ber forskerne beslutningstakere om å ta i bruk «alle» verktøy på «alle» nivåer. Hvis ikke kommer det til å gå oss forferdelig galt. Det hersker ingen tvil. Vi står midt i en krise.

På samme dag ble årets forslag til statsbudsjett lansert. Kontrastene mellom de larmende alarmklokkene i klimapanelets rapport og regjeringens politikk kunne ikke vært grellere. Regjeringens egne framskrivninger viser at vi med dette budsjettet vil bomme på egne klimamål – med god margin!

Ser vi bort fra regjeringens kompliserende «referansebane» vil kuttene i 2030 være på ca 45 millioner tonn CO2, ned fra 50 millioner tonn CO2 i 1990. En ekstremt lite imponerende reduksjon.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS