KOMMENTAR
Foto: Pixabay
Energikommisjonens rapport illustrerer klimapolitikkens kostnader
Norge har i utgangspunktet mer enn nok kraft. Hvorfor må vi bygge mer av alt?
Har utenlandskablene bidratt til norsk forsyningssikkerhet?
Det var et av de store politiske temaene i Norge gjennom kraftkriseåret 2022 – og gjenstand for en kronikk-krig i Aftenposten de siste ukene. På den ene siden stod Minerva-spaltist Øystein Sjølie, som argumenterte for at kablene bidro til å svekke norsk forsyningssikkerhet gjennom det siste årets kraftkrise. På den ene andre siden et slags norsk energitopp-triumvirat bestående av statssekretæren i Olje- og energidepartementet Andreas Bjelland Eriksen, Julie Wedege, som er direktør for politikk og eierskap i Statkraft, og NVE-direktør Kjetil Lund.
Spørsmålet er viktig, fordi det er godt egnet til å avklare premissene Norge bygger sin kraftpolitikk på. Og disse premissene har avgjørende betydning for mye mer enn spørsmålene om kablene: alt fra markedsdesign og pris til hvor mye natur som må vike plass for vindmølleparker. Sjølie argumenterer for at Norge i utgangspunktet har både kraftoverskudd og effektoverskudd. Og utenlandskablene har derfor ikke bidratt til forsyningssikkerhet i året som ligger bak oss; tvert i mot svekket de den, fordi betydelig nettoeksport tappet vannmagasinene våre på et tidspunkt der vi ikke kunne være sikre på at vi senere ville kunne importere.
Minervas digitale årsabonnement til kr 749,-
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-
Bestill her
