Når ungdommen slår tilbake

«Erna må gå, klimahandling nå!» ropte ungdommen utenfor Stortinget på fredag. Solberg gikk opp og tok talerstolen, og serverte to uærlige svar til ungdommen. For det første svarte hun at hun var på deres side, og for det andre sa hun at noe hadde skjedd siden forrige streik.

Det første først. Klimastreikernes krav er godt kjent. Solberg er ikke enig i disse. Dette er etter alt å dømme politikk som ligger veldig langt fra det Solberg ser på som god klimapolitikk. Hun ønsker ikke å gå forbi naboland med klimamål – kanskje hun tenker at det er en ulempe å være for radikal? – og hun ønsker i hvert fall ikke at norsk oljeproduksjon reduseres som følge av noe annet enn redusert global etterspørsel.

Et første steg for Solberg i å ta ungdommen på alvor er å innrømme at hun er uenig med dem. Det er i teorien tenkelig at hun har klokkertro på at hennes politikk over tid gir større globale reduksjoner i klimagassutslipp. Men slik klimapolitikken har vært utformet under hennes lederskap, tyder også det aller mest på at hun rett og slett ikke synes at kutt i klimagasser er så viktig at det kan trumfe økonomisk vekst, norske næringers konkurransekraft, eller ønsker om lavere skatter. Uansett hva som er svaret, er hun uenig med klimastreikerne.