Det er på tide at norsk kulturliv kommer seg forbi 90-talls-naivismen

Spyferdig og forpint – Erlend Loes Tordenskjold svikter i alle ledd.

Asle Toje
Asle Toje
Publisert

For en tid tilbake, i forrige årtusen, fikk jeg en bunke kopiark av en venninne som studerte ved NTNU. Det var en refusert bok, Tatt av kvinnen, av en aspirerende forfatter. Erlend Loe skulle senere bli ironi-generasjonens trompet. Barnebøker, romaner, dikt og filmmanus, Loe gjør det hele.

Tatt av kvinnen var tidsriktig – angstfull og vittig. Jeg gjorde meg upopulær blant fanskaren i Trondheim da jeg påpekte at boken mangler dybde, at dette er tegneserie i ordform. Anmelderne så i Loes ynkelige hovedpersoner et uttrykk for ‘naivisme’, som er hva vi kalte nihilisme på 1990-tallet.

Naivismen blir et problem når Loe vender seg sitt skjeve blikk mot Tordenskjold & Kold. Filmen om sjøkrigerens siste dager ble knapt omtalt da den kom ut i 2016. Den har, forbindelse med NRK-streiken, blitt spilt uavlatelig. Slikt gir oppmuntrer forsinket oppmerksomhet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

tordenskjold debatt tordenskjold og kold erlend loe

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

DEBATT:
SISTE KOMMENTARER:
Powered by Labrador CMS