Vi trenger ingen føderasjon, men et Europa bestående av frie nasjonalstater

Proteksjonisme kan være fornuftig, og gode gjerder skaper gode naboer.

Publisert Sist oppdatert

I artikkelen «Vi trenger et føderalt Europa» skisserer Ane Breivik et Europa som skylles over av «mørke bølger av populisme og nasjonalisme». Mens hun skisserer farene ved disse bølgene, viser Breivik tilsynelatende liten forståelse for de bakenforliggende årsakene.

Det at stadig flere rundt om i Europa reagerer med skepsis og uvilje mot EU-prosjektets utvikling, er en reaksjon som er naturlig – på mange måter. Hvis EUs politikere setter strak kurs mot økt føderalisering, slik Breivik tar til orde for, så vil det trolig bare øke den folkelige motstanden.

Folk har en tendens til å sette seg imot reformer og tiltak som føles påtvungne ovenfra og ned. Det å skape et Europas forente stater ved at man «hopper over», eller rettere sagt demonterer, nasjonalstatene, vil kreve langt mer enn litt enkel nasjonsbygging. Breivik henviser til nasjonsbyggingen som fant sted i Norge etter 1814 som et eksempel til etterfølgelse for den nye europeiske føderalstaten, men utgangspunktene kunne ikke vært mer forskjellig.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS