Empati og samarbeid er helt naturlig

Menneskerettighetene er en moderne myte, mens menneskets evne til å utøve «rå makt» basert på vold har vært en «jernlov» siden tidenes morgen. Det er Trump-rådgiver Stephen Millers budskap. Vi har en tendens til å kjøpe slike premisser for lett. Som et eksempel gir Aftenposten-kommentaror Kristoffer Rønneberg Miller «helt rett» i Aftenposten 5. mars.

Dette er en farlig forenkling som gir dem som mener vi skal styre etter voldsmessig sterkestes rett et unødig retorisk overtak.

Rønneberg har for eksempel helt rett i det som er hans gode hovedanliggende: At menneskerettighetene er viktige og at den sterkestes retts vei vil lede til lidelse. Han har også rett i at menneskets evne til vold og – sammenlignet med andre arter – utspekulert ondskap og tvangsmakt mot andre er helt naturlig.

Det som ikke stemmer er den underliggende antagelsen om at evnen til samarbeide, empati og å organisere seg etter tanken om at alle medmennesker har en verdi og fortjener en viss respekt er noe mer «unaturlig» der vold en «iboende kraft».

Menneskerettighetene spesifikt er regler vi har skapt i moderne tid som respons på de moderne samfunns evne til å skade. Men det er ikke kapasiteten for vold som er menneskets evolusjonsmessige kjennetegn; det er selve evnen til å bruke språk og å fortelle ulike historier vi kan organisere samfunnet etter. Det som er naturlig for oss evolusjonært er en uovertruffen evne til å bygge kunnskap og samarbeide kulturelt. Etter ulike oppskrifter. Den som ikke kan samarbeide dør også ut. Det er også en «jernlov». Forfattere som David Graeber og David Wengrow har, som eksempel, i boken Begynnelsen til alt satt søkelys på hvordan vi har en tendens til å overforenkle menneskets historie og natur.

Dette er ikke flisespikkere. Du kan tro på ulike historier. Du trenger ikke tro Stephen Miller og andres historie tvilsomme om at voldsmakt er det mest «iboende» i oss. Makt er evnen til å få gjort ting etter sine interesser, ikke bare gjennom tvang, men gjennom alle former for organisering. Tenk om igjen. Tenk to tanker samtidig.

Det som stemmer at man må forholde seg til de som glorifiserer voldsmakt og vil leve etter den (voldsmessig) sterkestes rett. De som ikke kan utøve vold for å forsvare seg går under. Men det stemmer også at de som ikke kunne samarbeide og som ikke evner å opprettholde tillit til sine er også borte på historiens skraphaug. Det er kritisk viktig innen folkehelse, som er mitt felt. Og alt annet. Som Joacim Lund også skriver i Aftenposten 25. februar er USAs «myke» makt et synkende skip. Dette er ikke et tegn på styrke. Det er tegn på sårbarhet. Og brudd på andre menneskelige jernlover som har regulert vår art siden vi oppsto.