KULTUR

Billedkunstner Vebjørn Sand var i debatt søndag ettermiddag.

– Dypest sett handler det om makt og penger

Vebjørn Sand og Lars Elton barket sammen i en debatt om klassisk kunst. Sand mener ett miljø har tatt makten i kunstlivet, mens Elton kaller det mytebygging.

Galleristen Christine Munch, som eier Munchx galleri, tok initiativ til samtalen. Den skulle runde av utstillingen «Jotunheimens disipler» av kunstfotograf Ole Marius Jørgensen i Villa Fredheim på Blommenholm søndag.

Temaet var «Klassisk kunst inn i nåtiden». På forhånd spurte arrangøren: «Kanskje brygger det også opp til en debatt?»

Det gjorde det.

«Klassisk mytebygging»

Da en tilhører spurte om det offentlige Norge gjør nok for å gi kunstnere ferdighetene de trenger, gikk maleren Vebjørn Sand rett på kunstpolitikken.

– Jeg har opplevd flere generasjoner som har levd i dette spenningsfeltet. Et miljø kuppet den kunstpolitiske makten og fikk kontroll på pengene på 1970-tallet. Ett miljø hadde deretter kontroll på professoratstillinger, utsmykninger og stipender, sa Sand.

Han mente at også kunstkritikerne har vært med på dette.

– Dypest sett handler det om makt og penger. De verste var ML-erne, som sammen med modernistene satt på definisjonsmakten.

Kunstkritiker Lars Elton i Dagsavisen avviste beskrivelsen.

– Dette er en klassisk mytebygging, sa Elton.

– Hersketeknikk! avbrøt Sand.

Elton ga ham likevel delvis rett.

– Langt stykke på vei har du rett.

– Du har vært med på det selv, Lars, skjøt Sand inn.

Paneldebatt på Munchx galleri, Villa Fredheim søndag ettermiddag, med billedkunstner Vebjørn Sand, kunstfotograf Ole Marius Jørgensen, ordstyrer Christine Munch, kunstner Marit Silsand og kunstkritiker Lars Elton.

«Sutrepaver»

Elton mente at det figurative miljøet selv har mye av skylden:

– Jeg har skrevet positivt om klassisk figurativ kunst. Men jeg har alltid sagt til dere i det klassisk figurative miljøet at dersom dere hadde samlet dere og møtt opp på årsmøtet til Norske Billedkunstnere (NBK), kunne dere kuppet det, fordi det er så få som dukker opp, sa Elton.

– Dette er bare tull, svarte Sand.

– Dere vegrer dere for å ta kampen. Dere bare utkjemper den i media, og det kan virke som dere er en stor gjeng med sutrepaver. Det å vise vilje til å møte motmakten, den burde dere ta, fortsatte Elton.

Sand mente at forsøkene allerede er gjort.

Kunstkritiker Lars Elton mener deler av det figurative miljøet sutrer heller enn å ta opp kampen.

– Jeg kjenner flere som har forsøkt å komme inn i organisasjonslivet og være med i NBK. Det har ikke nådd frem. De strukturene er så dypt sementert. Vi har forsøkt å holde debatter, men møter de dype strukturene.

I april var Sand selv inne på at klassiske malere er dårlige til å organisere seg. «Vi er ikke komité- og organisasjonsmennesker, vi er individualister som er glad i å arbeide», sa han til Minerva da Kaja Norum stilte ut i en hotellsuite i Oslo.

Hvem eier det klassiske?

Panelet var også grunnleggende uenig om hva klassisk kunst er. Elton åpnet med å avvise at det klassiske handler om figurasjon.

– Klassisk kunst er et mangetydig begrep. Én betydning er at det heftes til noe som har overlevd, som har en kvalitet som står over tid. Det har ingenting med figurasjon å gjøre, sa Elton.

Han mente at Odd Nerdrums miljø har tatt eierskap til begrepet.

– I våre dager er klassisk kunst blitt en merkelapp som noen i et miljø, spesielt rundt Odd Nerdrum, forsøker å tilrane seg: at klassisk kunst stoppet ved Rembrandt og Caravaggio, og at bare de som fortsetter deres linje, kan kalle seg klassisk. Og der er jeg dypt uenig.

Resultatet er ødeleggende, mente han:

Kunstfotograf Ole Marius Jørgensen klarer å «male med kamera», mener Vebjørn Sand, som her står foran ett av fotografiene sammen med sanger og billedkunstner Signe Bødtker.

– Klassisk er i norsk sammenheng i stor grad knyttet til Odd Nerdrums skole, i så stor grad at det nesten har tatt drepen på å ytre andre former for figurasjon. Jeg er opptatt av mangfold. Jeg er opptatt av god kunst, og jeg bryr meg ikke om hvordan god kunst er laget, så lenge den er god.

Elton mente også at forestillingen om at klassisk kunst gjengir virkeligheten, er en illusjon. De klassiske malerne tegnet skisser ute og malte et idealisert bilde i studio.

Hånd og ånd

For Sand er det klassiske uløselig knyttet til idéhistorien, fra antikken via renessansen og frem til modernismen.

– Den klassiske kunsten er del av den humanistiske kulturen, frem til det store bruddet med modernismen, sa Sand.

Han beskrev studietiden på kunstakademiet på 1980-tallet som et oppgjør med denne arven.

– Jeg opplevde det som et angrep på humanistisk bevissthet, både mot hånden og ånden.

– Ingen har klart å komme på nivå med 1880-tallsmalerne i Norge, fordi de ble så vanvittig godt skolert den gang på de tyske skolene.

Sand svarte også direkte på Eltons poeng om skissene.

– Det er jo hele kunstens vesen, det handler om indre visjoner. Som Edvard Munch sa: Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så. Den mesterlige hånden trenger visjonen for å virkeliggjøre seg.

Kunstmiljøet styres av en liten klikk modernister, mener Vebjørn Sand.

En gammel strid

Striden er ikke ny. Sand ble kjent for påstanden om at ingen av professorene ved Statens kunstakademi kunne tegne en hånd, en debatt han startet i Aftenposten i 1990. Debatten endte med at staten påla akademiet å undervise i figurativ kunst.

I 2025 skrev Sand i en kronikk i Aftenposten at «modernismen og konseptkunsten har dominert det offentlig finansierte kunstlivet i generasjoner». Lederen i Norske Billedkunstnere avviste kritikken fra Sand som «grovt misvisende».

Da Sand åpnet Kaja Norums utstilling på Galleri Soon i fjor, sa han at det har vært «et lite skifte de siste par årene». 

«Nasjonalromantikk på steroider»

I serien «Jotunheimens disipler» – som var utgangspunktet for hele debatten – tar kunstfotograf Jørgensen for seg «oppdagelsen» av Jotunheimen på 1800-tallet: «Da fjellene gikk fra å være stygge og verdiløse, til å bli det vakreste vi hadde», som det står i beskrivelsen av fotoserien på hjemmesiden hans.

Serien består av tolv «maleriske tablåer» av personer som lot seg fange av fjellheimen. Blant dem er Slingsby på Store Skagastølstind i 1876 og Wergeland og Ibsen over Sognefjellet. Der fikk Ibsen høre historier fra kjentmannen Sylfest Saude som senere fant veien inn i «Brand» og «Peer Gynt». Jørgensen beskriver bildene som hyllester til malerier. Han tar dem med inn i fjellene og stiller opp modeller og rekvisitter.

Han forklarte at han lenge prøvde å fange naturen med kamera uten å lykkes, fordi det man ser og føler, ikke er det kameraet får med seg.

– Man kan ikke vente på en ørn eller en regnbue. Men 1800-tallsmalerne klarte å fange naturen. Jeg må skape det jeg føler, sa Jørgensen til Minerva før debatten.

Under debatten forklarte han til de fremmøtte:

– For mange er sikkert dette nasjonalromantikk på steroider, men det er det jeg føler. Jeg kan jo ikke stå der og kopiere malerne, jeg må gjøre det på min egen måte.

Sand roste ham.

– Ole Marius Jørgensen er en av få som klarer å male med kamera.

Bilder som blir laget

Billedkunstner Marit Silsand, som også er formidler ved Nasjonalmuseet, kjente igjen røttene i antikken. Hun var mer forbeholden til fotografiene under debatten.

– Det er ikke bilder som blir tatt, det er bilder som blir laget. Jeg synes du mestrer teknologien veldig godt, men det er noe som stritter veldig inni meg når jeg vet hvor mye du har gjort i etterbehandlingen, sa Silsand.

Sand var uenig.

– Jeg er imponert fordi han gjør så mye på stedene, og at det ikke er så mye etterarbeid. Det ene reinsdyret er jo fraktet opp dit.

Jørgensen selv sier følgende om etterarbeidet at:

– Hvis jeg bare tar bildet uten å redigere så skaper jeg ikke.  Da avbilder jeg jo bare. Som en maler tukler jeg med virkeligheten i et forsk på å gjengi følelser og skape noe eget.

Lars Elton er enig i at det kan være behov for endringer i kunstutdanningen.

Fioliner og rop fra salen

En tilhører mente at Nerdrum-skolen ikke har monopol på figurativ kunst, og spurte hvorfor den samme debatten aldri har oppstått i musikklivet.

– I musikk er også «klassisk» en betegnelse på utøverne. Så lenge det er fioliner involvert, kan man si det er klassisk musikk. I hvert fall i en folkelig forsteålse av begrepet, svarte Elton.

Svaret ble møtt med rop om «nei» fra salen.

«Ganske kjedelig»

Etter debatten sier Elton til Minerva at han ser et behov for endringer i kunstutdanningen.

– Det var en periode hvor vi hadde en klassisk utdannelse på Kunstakademiet i Oslo, med Jan Valentin Sæther som professor. Den linjen «produserte» en stor gruppe talenter som har markert seg blant våre mest spennende kunstnere. Men linjen ble stille og rolig nedlagt etter noen år. Jeg mener det er et behov for et mer mangfoldig innhold i kunstutdannelsen, sier Elton.

Om Nerdrum er han tydelig:

– Han har lenge forsøkt å ta hegemoni over begrepet. Og jeg syns det er ganske kjedelig at et så vidt begrep som klassisk figurasjon skal knyttes til en så snever uttrykksform.

I etterkant sier galleristen Christine Munch at det hele ga mersmak:

– Dette er noe jeg kommer til å forfølge videre i MunchX, nemlig brobygging og kunnskapsbygging.

Powered by Labrador CMS