Formuesskatten: – En kan ikke trekke den konklusjonen Støre trekker

I en artikkel i E24 tegner statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) en graf han har øvd på, en graf som viser stigende bruttoinvesteringer i norske fastlandsnæringer. SSBs offisielle tall viser at nivået var 499 milliarder kroner i 2023, opp fra 256 milliarder kroner i 2016 (321 milliarder 2023-kroner). Nivået har steget hvert år, med unntak av pandemiåret 2020. Formuesskatten har ikke hindret utvikling, argumenterer Støre.

– En kan ikke trekke den konklusjonen Støre trekker, sier imidlertid førsteamanuensis Jøril Mæland ved Institutt for finans ved Norges Handelshøyskole (NHH), til Minerva.

Tallene over bedriftenes bruttoinvesteringer omfatter også fornying og vedlikehold i store selskaper, som ikke er så utsatte for effektene av formuesskatt. Viktigere er effekten av formuesskatt på ventureselskaper, mener Mæland.

Selv er hun negativ til formuesskatt.

– Formuesskatt hemmer investeringer fordi det øker risikoen. Formuesskatt er skatt på den anslåtte verdien av urealiserte fremtidige kontantstrømmer i et selskap. Dette er usikre kontantstrømmer som kanskje aldri materialiserer seg. Det er derfor bedre å betale skatt på faktiske overskudd i selskapet, slik det gjøres gjennom selskapsskatten. sier hun.

I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv i mai sammenlignet hun og kollega Karin S. Thorburn formuesskatt med skatt på humankapitalen som følge av høyere utdanning. 

– Det blir litt det samme: Det er bedre å betale skatt på lønn, altså realiserte verdier, enn på nåverdien av fremtidige usikre lønninger basert på humankapitalen, sier Mæland.

En humankapitalskatt etter endt utdanning ville økt risikoen ved å ta utdannelse betydelig, og ført til at flere ville avstått eller i det minste tatt kortere utdanning, ifølge NHH-erne.

Langt bak Sverige og Danmark

For å vurdere effekten av formuesskatt på investeringer er det viktigere å se på investeringer i oppstart- og ventureselskaper, ifølge Mæland.

– Det er der formuesskatten rammer hardest, sier hun, og viser til at det kan ramme overgangen fra petroleumsindustrien til andre næringer å leve av.

– Vi har ifølge OECD mye lavere ventureinvesteringer enn i Danmark og i Sverige. Det er bekymringsfullt. Formuesskatten hemmer utviklingen av sterke gründer- og venturekapitalmiljøer.

Omfanget av ventureinvesteringer i de tre landene svinger mye fra år til år, men lå i 2023 på 165 millioner dollar i Norge og på mellom 94 millioner og 243 millioner dollar i hvert av årene i perioden 2018–2022.

Tallene omfatter såkornkapital, startoppinvesteringer, og ventureinvesteringer i senere faser.

I Danmark (omtrent samme befolkning som Norge) var nivået 584 millioner dollar i 2023 og på mellom 294 millioner og 1007 millioner dollar i årene 2018–2022. I Sverige (dobbelt så stor befolkning som Norge, men ikke så mye større BNP) var nivået på ventureinvesteringene 417 millioner dollar i 2023 og på mellom 366 millioner og 1180 millioner dollar i årene 2018–2022.

– Noen næringer er mer utsatt for formuesskatt enn andre. Modne bedrifter som er børsnoterte er mindre utsatt for skatteproblematikken.

De mest innovative og kapitalintensive bedriftene, der inntjeningen er usikker, er de mest utsatte. Det er disse bedriftene vi trenger mest for å utvikle næringene etter oljen.

– Hvordan venter du at investeringsnivået over tid vil påvirkes av alle de rike nordmennene som har flyttet fra Norge?

– Det er uheldig hvis viktig kapital flytter ut av landet – dette bidrar til at Norge går glipp av mange nye vekstselskaper. Forskning viser at gode entreprenørmiljøer utvikles best i klynger. Når entreprenører og ventureinvestorer flytter ut, vil de over tid begynne å investere i sine nye nærmiljøer, sier Mæland.

Kraftig fall i år

Bruttoinvesteringene i fastlandsnæringene har for øvrig falt mye siden i fjor sommer, påpeker Norges Bank i seneste Pengepolitisk rapport, fra september.

«Nedgangen det siste året må ses i lys av økte renter, høy kostnadsvekst og sterk vekst i tjenesteinvesteringene i 2021 og 2022. Vi anslår at investeringene vil falle i andre halvår og bli lavere i år enn i 2023. Fra neste år venter vi at lavere kostnadsvekst, etter hvert lavere renter, økt digitalisering og prosjekter knyttet til klima- og energiomstillingen vil bidra til høyere investeringer», skriver Norges Bank.

I E24-artikkelen peker Jonas Gahr Støre på at Norges Bank venter en økning i investeringene neste år etter fallet i år. Norges Banks anslag om vekst i foretaksinvesteringene på 0,5 prosent neste år, 2,4 prosent i 2026 og 2,7 prosent i 2027 er imidlertid ikke nok til samlet å veie opp for det anslåtte fallet på 6,4 prosent i år.