DEBATT

Et fransk ben for Norges forsvar?

Norge har fått økt strategisk betydning for Paris. Tilbudet om et kraftigere «fransk ben» langs den norske kysten og i nordområdene bør fremstå som fristende.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.

Flere medier i Norge, som for eksempel Ingeborg Moe i Aftenposten 24. juni, stilte spørsmål ved hvorfor Frankrikes president Emmanuel Macron egentlig besøkte Oslo. Både pressekonferansen med den norske statsministeren 23. juni og intervjuet Macron ga om bord på den franske fregatten «Normandie» dagen etter, ga flere detaljer om Norges økte strategiske betydning sett med franske øyne.

Under Macrons besøk – det første statsbesøket av en fransk president siden François Mitterrand i mai 1984 – undertegnet de to landene et omfattende strategisk partnerskap. Avtalen legger opp til en utvidelse av det bilaterale samarbeidet i nord, til sjøs og i verdensrommet. Avtalen legger blant annet til rette for at CO₂ fra franske utslippskilder skal kunne fraktes til Norge for å lagres under havbunnen i Nordsjøen. De to landene forplikter seg til å styrke den europeiske beredskapen og stå samlet mot angrep på kritisk infrastruktur og forsøk på å svekke demokratiet.

Når det gjelder mer spesifikt sikkerhet og forsvar, forplikter de to landene seg til å gi videre støtte til Ukraina. For hva som angår Norges kjøp av nye fregatter, ville Frankrike selvsagt ikke ha noe imot å vinne en så lukrativ kontrakt. Av 115 milliarder euro i eksportordrer mottatt av den franske forsvarsindustrien og teknologisektoren mellom 2014 og 2023, utgjorde norske kjøp 0,23 prosent. Fregattkontrakten kunne i den forstand markere et hamskifte. Medregnet våpen og ammunisjon anslås investeringen i de nye fregattene å beløpe seg til rundt 100 milliarder kroner.

For å være i posisjon til å vinne kontrakten måtte franskmennene strekke seg lenger. Av de fire utvalgte landene – Frankrike, Storbritannia, USA og Tyskland – var Frankrike det eneste som ennå ikke hadde et formalisert og «forsterket» forsvarssamarbeid med Norge. Dette endret seg 16. januar, da forsvarsminister Bjørn Arild Gram og hans franske kollega Sébastien Lecornu undertegnet en intensjonsavtale i Oslo. Det «styrkede samarbeidet» omfatter flere områder, blant annet operativ beredskap, opplæring og beskyttelse av kritisk infrastruktur – som undersjøiske kabler og energiforsyningslinjer.  25. juni undertegnet for øvrig det norske selskapet Westcon Yards og det franske verftet Naval Group en intensjonsavtale som legger opp til langvarig fregatt-vedlikehold dersom franskmennene skulle vinne fregattanbudet.

Fregattkontrakten handler om store summer for franskmenn, men den illustrerer også et tydelig ønske fra fransk side om å løfte det strategiske samarbeidet med Norge til et nytt nivå. Paris mener – og dette er president Macrons egne ord – at Frankrikes sikkerhet begynner i nord, og at den er avgjørende for sikkerheten i hele Europa. Frankrike er i stor grad avhengig av sikre leveranser av norsk energi, og de franske atomubåtene med missiler må kunne navigere uhindret i et strategisk prioritert område som strekker seg fra Grønland til Svalbard, Nordpolen og Karahavet.

Nordområdene preges igjen av stormaktsrivalisering. Franskmennene forstår dette – og hvilken rolle Norge kan spille. Etter besøket på Grønland uttrykte Macron Frankrikes vilje til å stå sammen med sine europeiske allierte i nord, for å verne om deres suverenitet og uavhengighet i en tid hvor disse verdiene ikke lenger kan tas for gitt. Han understreket også ønsket om å bidra til kollektive sikkerhetsoperasjoner i regionen, både bilateralt og multilateralt. 

Tilbudet om et kraftigere «fransk ben» langs den norske kysten og i nordområdene bør fremstå som fristende for et land som Norge, som ellers i stor grad støtter seg på USA, Storbritannia og Tyskland for sin sikkerhet.

Powered by Labrador CMS