FRA PAPIRUTGAVEN

Etter innvandringen

Etter at innvandringen er redusert, vil vi ha bedre tid og mer ro til å utvikle en forståelse av det norske nasjonsprosjektet som inkluderer dem med innvandringsbakgrunn.

Publisert

Dette er lederartikkelen til Minervas tidsskrift nr. 2 /2021. Tema for tidsskriftet er den mislykkede innvandringsdebatten.

I et halvt hundreår har Norge vært preget av økende innvandring. Innvandringen er av flere ulike typer, som arbeidsinnvandring, familieinnvandring og flyktninger. Hver av dem kommer med sine kontroverser, men mest omstridt har asyl- og flyktningpolitikken vært: På den ene side taler sterke etiske argumenter for et kraftfullt norsk bidrag til verdens forfulgte. På den andre side er integrering av flyktninger, som ofte kommer fra samfunn svært ulike det norske, krevende både kulturelt og økonomisk.

I flere tiår oppfattet mange det som på grensen av fremmedfiendtlig å antyde at asylinnvandring har en betydelig kostnad. Økonomisk ville man ikke sette et kronebeløp på mennesker av kjøtt og blod, eller man opplevde det som fordomsfullt å tro at innvandrerne ikke ville lykkes i arbeidsmarkedet. Kulturelle bekymringer ble forstått som en form for etnonasjonalisme som motsatte seg det flerkulturelle av prinsipp.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS