DEBATT

Udirs forslag til ny  fraværsgrense er feil medisin 

Fraværsgrensen i Videregående må ikke dempe for ungdoms engasjement på arenaer som fremmer egenskaper vi trenger fremover.

Publisert Sist oppdatert

Mandag presenterte Utdanningsdirektoratet et nytt forslag til fraværsreglementet. De foreslår å fjerne krav om legeerklæring ved fravær som skyldes helsegrunner. Samtidig skal all fravær telles som ugyldig på vitnemålet. 

Manglende forståelse av problemet

Dette skaper bekymring. Udir sitt nye forslag viser rett-og-slett deres manglende forståelse av problemet. Tall fra Udir selv, presentert i september, viser en økning i elevers fravær. Da virker det mot sin hensikt å øke fraværskvoten fra 10% til 15%, som selvfølgelig vil resultere i høyere fravær på skolen. Direktoratet burde heller bruke sine ressurser på å identifisere årsakene bak økende elevfravær.

Rammer de mest sårbare

Fraværsreglementet ble innført av Høyre-regjeringen som et tiltak som skulle beskytte de mest sårbare elevene. Ved å sørge for at elevene kommer på skolen, blir det lettere å fange opp de som sliter, enten det er sosialt, psykisk eller annet. Forslaget om å fjerne krav på legeerklæring ved sykdomsrelatert fravær kan paradoksalt nok ramme nettopp denne gruppen hardest: de med hyppige legebesøk, de som går til psykolog, eller andre som har helt legitime grunner til å være mye borte fra skolen. De aller svakeste skal jo selvfølgelig ikke påføres enda et stressmoment!

Setter en demper for engasjementet

Å fjerne muligheten til å dokumentere fravær, er å skjære alle over én kam. Alt fra sykdom og begravelser til deltakelse i NM i vindsurfing vil bli betraktet som skulk. Konsekvensen er at elever som engasjerer seg i politiske ungdomsorganisasjoner, idrettsarrangementer eller kulturelle initiativer vil stå i fare for å miste verdifulle karakterer. Tiltaket setter en demper for ungdoms engasjement i slike arenaer - arenaer som former fremtidens ledere, idrettsutøvere, kulturarbeidere og mer. Ved å ikke anerkjenne slik fravær, sender Udir et signal om at skolens rammer er viktigere enn den helhetlige utviklingen av både ungdommen og samfunnet. 

Til syvende og sist handler denne debatten om norsk ungdom og vår fremtid. Når regjeringen nå vurderer disse endringene, er det avgjørende at de tar beslutninger som ikke bare stiller krav, men også ruster elevene for arbeidslivet. Det må tilrettelegges for vårt potensial og ambisjoner, istedenfor å sette hindringer i vår vei. Ungdommen er landets fremtid, og derfor fortjener vi en utdanningspolitikk som reflekterer dette.

Powered by Labrador CMS