På tide å forstå at lavere kriminell lavalder er forebyggende

Sara Eline Grønvold i Redd Barna skriver i et innlegg i TV2 at den kriminelle lavalderen ikke bare bør forbli slik den er i dag, men at den faktisk bør heves.

Grønvold påstår at å senke kriminell lavalder ikke virker, og viser til at andre land med lavere eller ingen kriminell lavalder faktisk har høyere kriminalitet enn Norge. Det er helt riktig, men det er andre faktorer enn lavalder som gjør at kriminalitetsnivået er annerledes fra land til land.

Realiteten er at Norge har hatt en økning i ungdomskriminalitet, spesielt blant dem under kriminell lavalder. Av alle under 26 år er det nettopp 14-åringene som topper voldstatistikken. Når lavalderen er 15 år, står politiet maktesløse overfor en gruppe hvor voldsnivået har vært økende i en årrekke.

Slik mener vi i Fremskrittspartiet at vi ikke kan fortsette å ha det. Er du gammel nok til å stikke noen med kniv, er du også gammel nok til å straffes for det. Det betyr likevel ikke at 14-åringer skal sone med voksne, selvfølgelig blir det tilrettelagte straffer.

Nettopp forebygging av kriminalitet er ekstremt viktig, og nevnes også av Grønvold i hennes innlegg. Men lavere kriminell lavalder, mer politi og strengere straff er viktige aspekter ved forebyggende tiltak landets folkevalgte kan vedta. Når sjansen for å bli tatt for å gjøre noe kriminelt øker, fører det til at færre begår kriminalitet i utgangspunktet – også blant en gruppe som i utgangspunktet er dårligere på konsekvenstenkning enn voksne.

Bak svært mange kriminelle handlinger ligger en risikoanalyse, der sjansen for å bli tatt veies opp mot gevinsten av å utføre handlingen. Man stjeler ikke en politibil som står utenfor en politistasjon, nettopp fordi sjansen for å bli tatt er såpass høy.

Å øke sjansen for at kriminelle blir tatt og konsekvensen av å gjøre det vil føre til mindre kriminalitet. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å gi politiet de ressursene de trenger, ansette alle de ferdigutdannede politibetjentene som i dag står uten jobb, sørge for mer synlig politi, senke kriminell lavalder og heve straffene.

For å finne ut av om dette faktisk virker må vi nesten teste det ut selv i Norge, men en god pekepinn er USA på 90-tallet. Hvor kriminaliteten var veldig høy, det var store problemer i flere av landets delstater, og politikerne var oppgitt. En rekke tiltak, blant annet strengere straffer og mer synlig politi – rett og slett Frp-politikk i praksis – sørget for en kraftig reduksjon. Voldshendelser og tilfeller av ran, tyveri og lignende over halverte seg på noen få år.

Grunnleggende forebyggende tiltak er viktig, som Grønvold sier. Problemet er at altfor mange av de som uttaler seg om økningen i kriminalitet, velger å overse at lavere kriminell lavalder, mer politi og strengere straff er noen av de viktigste forebyggende tiltakene å ha på plass. Slik øker ikke bare sjansen for å bli tatt, men også myndighetenes mulighet til å ta hånd om disse unge lovbryterne tidlig, og slik bidra til å avverge at de havner ytterligere på skråplanet.

Den siste tidens utvikling viser at dagens metoder ikke gir ønsket resultat. Det er behov for å gi påtalemyndigheten nye verktøy for å bekjempe ungdomskriminalitet. Slik blir gatene våre trygge igjen.