Politisk homøopati

På Netflix finnes det en dokumentarserie om det gamle Romerrikets ærerike fremmarsj og mindre glamorøse fall, som jeg anbefaler alle å se. Serien er godt laget og ved siden av å være god underholdning, er det en flott måte å friske opp historiekunnskapen på.

Det som alltid har fascinert meg mest med historien om Roma, er de politiske aspektene. For det første at den romerske republikken, til tross for all korrupsjonen, uærligheten, den svært begrensede stemmeretten og så videre, tross alt bar kimen i seg til noe som kan kalles et demokrati. Den relative maktbalansen mellom keiser og senat var jo faktisk, i det lange løp i alle fall, én av faktorene som bidro til at det enorme riket besto så lenge som det gjorde.

Selvfølgelig manglet det likevel ikke på intriger, men mange av de grepene som ble tatt, om det var mord, blokkering av senatorers adgang til senatsbyggingen, salg av senatsplasser, eller annet, hadde til hensikt å sikre flertall ved en senatsavstemning. Et eller annet sted, langt inne i den romerske sjelen, fantes det altså en viss respekt for senatet som institusjon.