Gretne gubbers dulgte gleder

Etter fylte 67 - gubbealder - betaler vi halv pris for offentlig transport og kan glede oss over flere andre rabatter. Slike ordninger stammer fra en tid da de fleste pensjonister var økonomisk dårlig stilt. I dag sitter gubber på penger. Pensjonister rår over større finansformue enn andre aldersgrupper.

Må ikke velstandens trygghet være en glede som effektivt motvirker grettenhet? Det virker kanskje opplagt for en som mangler slik trygghet, men faktisk er velstand og grettenhet en så alminnelig kombinasjon at temaet sprenger rammen for denne epistel.  

Det burde være unødvendig å definere grettenhet, poengløst å forsøke en oversikt over ytringsformene. Man kan respektere eller verdsette andres tristhet, raseri, utmattelse, og kjenne medlidenhet med fortvilelse, frykt, angst. Kan noen sette pris på grettenhet? Selv andre gretne har visst vondt for det.