Vestens utvikling: Humanisme, ikke tro alene

I debattinnlegget «Kristendommen skapte Vesten – kan den også være med på å bryte den ned?» hevder Peter Risholm at kristendommen la grunnlaget for rettsordninger, vitenskap, moral og fellesskap i Vesten. Dette er en altfor glorifisert og ensidig fremstilling. Å tilskrive kristendommen en slik entydig rolle ignorer­er de komplekse historiske kildene til Vestens utvikling, og bidrar til en myte om at religionen er moralsk og epistemisk uunnværlig.

Kristendommen har aldri hatt et solid sannhetsgrunnlag

Kristendommen har hevdet å formidle universell og objektiv sannhet, men dette har aldri vært forankret i evidens eller rasjonalitet. Dens «sannheter» bygger på tro – ikke på verifiserbare fakta. Bibelen er et produkt av historie og kultur, rik på myter og fortellinger, men den er ingen pålitelig kilde til kunnskap om virkeligheten.

Les Risholms innlegg her:

Kristendommen skapte Vesten – kan den også være med på å bryte den ned?

Peter Risholm

Tro har alltid vært et problem epistemisk sett: den godtar påstander som sanne uten bevis. Dette har gjort kristendommen sårbar for relativisering og subjektiv fortolkning – ikke fordi sekularisering har «uthult» troen, men fordi troens helt fundamentale metode aldri har vært evidensbasert. Tro er ikke viten; tro er ønsketenkning – og det er nettopp dette som undergraver sannhetssøken.

Verdier som nestekjærlighet og solidaritet er universelle – ikke kristne monopol

Artikkelen hevder at kristendommen «bandt de troende sammen i solidaritet». Solidaritet er definitivt en god verdi – men den er ikke avhengig av én religion. Filosofiske tradisjoner som humanisme, stoisisme, buddhisme og opplysningstidens moralfilosofi understreker omsorg for andre uten å vise til guddommelige befalinger. Etikk som fremmer velvære og reduserer lidelse står på egne ben, uavhengig av trosdogmer.

Historisk har kristendommen selv ofte vært intolerant: inkvisisjon, hekseforfølgelser, sensur, kolonisering og tvangskonverteringer er ikke avvik, men del av religionens makthistorie. Det er derfor misvisende å gi kristendommen æren for moralsk progresjon eller sosialt ansvar.

Kristen innflytelse er en historisk kompleksitet, ikke en entydig skaperkraft

Vestens utvikling er et resultat av mange faktorer:

• Gresk filosofi og romersk rettstradisjon

• Opplysningstidens vitenskapelige revolusjon

• Sekulære institusjoner og menneskerettighetstradisjoner

• Kulturell utveksling med islamsk verden, inkludert den islamske gullalder der greske tekster ble bevart og videreutviklet

Ingen av disse er avhengige av kristendom, selv om Europas historie har vært preget av kristen kulturell dominans i perioder. Det er derfor en korrelasjon–kausalitetsfeil å tilskrive kristendommen æren for alt det gode i Vesten.

Tro har aldri vært en pålitelig metode for kunnskap eller moral

Troens struktur – belønning vs. straff, himmel vs. helvete – er en falsk dikotomi. Å finne trøst i ideen om evig liv er ønsketenkning, ikke sannhet. Tro har også vært brukt til å manipulere emosjoner og holde påhengere i et epistemisk vakuum. Humanisme, derimot, bygger moral på rasjonelle prinsipper: å forstå virkeligheten så godt som mulig, ta hensyn til menneskers behov og minimere lidelse. Dette er ikke «mindreverdige verdier» – det er et mer ærlig, mer robust og mer inkluderende utgangspunkt for et fellesskap.

Humanisme er et bedre fundament for samfunn og moral

Hvis vi skal bygge et samfunn basert på kunnskap, rettferdighet, samarbeid og solidaritet, må vi basere oss på det vi faktisk vet – ikke på trosbaserte forestillinger. Humanisme gir oss et etisk rammeverk som er sekulært, evidensbasert og universelt. Den fremmer:

• Kritisk tenkning

• Empati for alle mennesker, ikke bare troende

• Moral basert på konsekvenser og bevis

• Fellesskap uten dogmatisk tvang

Kristendommen kan ha inspirert enkelte til godhet, men dette er ikke bevis på at religionen er nødvendig for moral eller sannhet. Det viser snarere at mennesker – med eller uten religion – har evne til å være gode.

Konklusjon

Vestens utfordringer kan ikke forstås som et brudd med kristendommen, og det er ingen grunn til å søke tilbake til et trossystem som aldri har stått på et solid vitenskapelig eller moralsk grunnlag. Det er på tide å erkjenne at kristendommens rolle i historien er mer kompleks og ofte problematisk, at tro ikke er et godt fundament for kunnskap, og at humanisme gir et mer pålitelig og inkluderende rammeverk for både moral og samfunnsutvikling.

Kristendommen bør ikke reformeres – den bør forkastes som epistemisk autoritet. La oss heller bygge på viten, rasjonell etikk og fellesskap for alle, uansett livssyn.

Les også:

Pluss

Pluss

«Den liberale moderniteten er kort og godt fordømt»

Andreas E. Masvie