Innvandringsstopp - et modig forslag?

Unge Høyres leder, Ola Svenneby, har i et intervju i Aftenposten foreslått delvis innvandringsstopp i Norge, noe som har høstet kraftig kritikk både internt i Høyre, og i andre partier. Forslaget er både en forenkling av utfordringer og lite humant, er noen av karakteristikkene. Men hvilke argumenter taler for dette radikale tiltaket - hva er bakgrunnen for et slikt politisk endringsforslag? 

I perioden 2017-2020 bodde jeg tre år i Stockholm og gjennomførte International Baccalaureate (IB) sammen med elever fra over 60 nasjoner. Noen av mine beste venner var fra land med andre kulturer og religioner enn i Norge. Disse individene var akkurat like gode mennesker som nordmenn, andre europeere eller amerikanere. Dette er viktig å understreke. På samme tid hadde imidlertid Sverige problemer med stor immigrasjon. Det var flere enn femti (50!) områder hvor det svenske politiet ikke turde å kjøre inn med enkeltpatruljer fordi de ville bli «steinet», utsatt for vold, trusler eller ødeleggelser av kjøretøy. Politiet innrømmet at de ikke lenger hadde kontroll i mange bydeler. I flere av disse områdene snakket man ikke svensk. Dette var områder med stor overvekt av immigranter fra ikke-vestlige kulturer. Områder med parallelle samfunn hvor svensk lov i liten grad ble respektert, og det var områder hvor gjenger styrte og skapte frykt. Dessverre har man ikke klart å stoppe denne «kriminelle» utviklingen, og i dag er Sverige et av landene med høyest antall mord og alvorlig voldskriminalitet i Europa, målt i forhold til befolkningen. Selv hadde jeg en venninne som ble kastet sten på i Stockholm sentrum fordi hun viste for mye hud en varm sommerdag. Mange svensker mener i dag utviklingen skyldes at for mange immigranter fikk komme for raskt til dette liberale og åpne samfunnet, med religionsfrihet, pressefrihet og ikke minst likeverd mellom menn og kvinner. 

Men hvorfor gjorde man ikke mer for å integrere immigrantene i Sverige, spør mange? Integrering er svaret på de kulturelle og religiøse utfordringene, mener også mange Oslo-politikere. Men hvorfor tror vi Norge skal lykkes langt bedre enn andre land? I Sverige opplevde jeg at man la ned voldsomt store ressurser på en slik integrering - og mange ble også godt integrert - det store flertallet. Likevel - integrering fra andre kulturer er en kompleks og tidkrevende prosess. Desto flere å integrere, desto vanskeligere - og flere vil falle utenfor. Noen immigranter har også en konservativ religiøs/kulturell bakgrunn, enten det gjelder ære, syn på kvinner, homofili eller ganske enkelt har levd i det patriarkalske samfunn, som er svært annerledes enn de nordiske. Desto større kulturelle forskjeller, desto vanskeligere er det å integrere. Dette har medført at våre nærmeste naboland, Sverige og Danmark, har strammet kraftig inn på sin innvandringspolitikk. Kanskje er det derfor gode grunner til å redusere immigrasjonen til Norge? Burde vi ikke ta lærdom fra storebrorens feil slik at vi ikke gjentar dem selv?

Som historie-student har jeg sett flere eksempler på at store kulturelle forskjeller har skapt opptøyer, voldelige samfunn og krig. Slik burde det ikke være, man burde kunne leve i fred og harmoni med forskjellig kultur, religion og bakgrunn. Flertallet ønsker det! Likevel - erfaring og historie viser at dette i liten grad har fungert i praksis. De siste opptøyene i Frankrike eller i «immigrantområdene» i Brussel/Belgia viser hvor galt det kan gå. Krigene på Balkan, eller i Midtøsten er andre eksempler som i større eller mindre grad skyldes kulturelle motsetninger. Nå er disse eksemplene langt mer komplekse, det er både store materielle, økonomiske forskjeller og historiske hendelser som har påvirket utviklingen. De fleste immigranter som bosetter seg i Norge integreres og bidrar godt i samfunnet. Det må føles veldig urettferdig for disse å bli identifisert med de som ikke tilpasser seg - de som ødelegger. I Oslo ser vi tydelige tendenser til disse personene og miljøene, som gjennom sine handlinger og væremåte er svært destruktive for det norske samfunnet. Miljøene er sterkt overrepresentert i antall forbrytelser. De vil sannsynligvis være enklere å integrere dersom det blir mindre migrasjon - noe som er et argument for reduksjon eller at man prioriterer spesielle grupper - slik som i dag gjøres med ukrainere. 

Norden er en region med få mennesker som er sterkt utsatt for påvirkning fra andre kulturer. Dette kan være bra, men ofte kan det synes som om vi i for liten grad verdsetter våre felles verdier og normer som er opparbeidet siden starten av det tjuende århundre (1900) - religionsfrihet, pressefrihet, et fungerende juridisk system, et godt utdannet politikorps, demokrati og likeverd for å nevne noen. Dette er faktisk områder som våre land er i mindretall å ha i verden i dag, og som hele tiden må forsvares for å opprettholdes. Det er ikke inhumant å bevare vårt samfunn og disse gode verdiene. Det må være lov å stille spørsmålstegn til omfanget av immigrasjon til Norge. Når unge menn ikke lenger vil hilse på norske kvinner, eller kaller dem horer fordi de er lettkledde, må våre verdier telle mer enn fundamentalistisk religion og kultur. Da er ikke redusert immigrasjon en forenkling. Jeg synes derfor at Unge Høyres leder fortjener mer enn kritikk og latterliggjøring for sitt innspill - til tross for at det kanskje er politisk ukorrekt i dagens gode norske samfunn.