Høyresiden er verst

Å male fiendebilder av politiske motstandere er ikke noe nytt. Men den amerikanske høyresiden viser at veien fra taktisk overdrivelse til moralsk bankerott er kortere for høyresiden enn for venstresiden.

Publisert Sist oppdatert

Å male fiendebilder av politiske motstandere er ikke noe nytt. Men den amerikanske høyresiden viser at veien fra taktisk overdrivelse til moralsk bankerott er kortere for høyresiden enn for venstresiden.

Det siste året har den amerikanske høyresiden dannet en relativt monolittisk front mot president Obama. Helsereformen er blitt karakterisert som sosialisme; det er kommet påstander om ”death panels”; Godwins lov er blitt oppfylt og overoppfylt gjennom sammenligninger mellom ”Obamacare” og nazismen; en beskjeden skatteøkning og et utsagn om å spre velstanden er blitt et rallying cry for store deler av høyresiden. Noen vil innvende at de verste anklagene i hovedsak kommer fra noen få ekstremister. Men det er en altfor stor overlap mellom denne ekstremismen og mainstream til at jeg lar meg berolige av det.

Liberale og progressive fascister? Et slagord som ”we want our country back” er brukt mye av ekstreme elementer, som ”birthere” (som nekter å tro på at Obama er amerikansk statsborger), men er vanlig også i teaparty-bevegelsen, og blant kommentatorer på Fox News. Ulike grupper har kanskje ulike konnotasjoner til begrepet, men at det for mange også har rasistiske overtoner eller undertoner, og at det i alle fall fremstiller politiske motstandere som illegitime, synes nokså klart. Påstander om at Obama er en sosialist eller en fascist, knyttet til ønsket om større statlig inngripen først og fremst i helsesektoren, finnes også hos alt fra mer ekstreme enkeltpersoner til til viktige opinionsdannere. Mye av fascistideen kommer fra National Reviews Jonah Goldbergs bok Liberal Fascism. Den viktige TV-personligheten Glenn Beck sammenligner ofte ”progressivism” med sosialisme og fascisme. Goldberg forsvarer også betegnelsen sosialist om Obama. Begge sammenligningene synes å implisere at hvis man mener staten bør ha noen velferdsoppgaver overhodet, ja, da er det relevant å sammenligne med fascisme og sosialisme, siden begge disse bevegelsene også kunne snakke om velferdsoppgaver og samfunnsnytte. At også dermed ikke bare alle europeiske land, men også alle republikkanere og alle bortsett fra helt marginale ekstremliberalister vil være proto-fascister, later ikke til å bekymre Beck og Goldberg.

For å lese denne saken må du være abonnent

Minerva er høyresidens dagsavis: et sted for grundig journalistikk, politisk debatt og ideologiske perspektiver du ikke får andre steder.

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS