Hvorfor mitt oldebarn ikke trenger en religion

Intet barn, selv i sin villeste fantasi, vil kunne forestille seg kreasjonisme uten en spesifikk religiøs indoktrinering.

Publisert

Intet barn, selv i sin villeste fantasi, vil kunne forestille seg kreasjonisme uten en spesifikk religiøs indoktrinering. 

Like før jul ble mitt første oldebarn – Aurora – født i Oslo. Faren  er en sønnesønn,    moren er ikke norsk av fødsel.  Denne binasjonale opprinnelse anser jeg – basert på erfaring – som en a priori kvalitet for barnet for hennes utvikling på livsveien.  Hun har nylig begynt et liv, som må antas normalt å ville omfatte resten av dette århundre.

Jeg har to sønner og fulgte dem begge med stor interesse fra babystadiet. Men den  yngre  fikk nok mer kvalitetsmessig oppmerksomhet,  basert  på min erfaring med den eldre, og min profesjonelle stilling som tillot meg mer tid. Jeg observerte utviklingen av deres suksessive erkjennende bevissthet i resiprositet med nærmiljøet – mamma, pappa, andre voksne, og naturligvis det romlige materielle. Det gav meg også noen spesifikt verdifulle år som jeg aldri forsømmer noen anledning til å predige overfor unge fedre.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS