Innfør bindende aldersgrenser for sosiale medier

Sosiale medier har vist seg å være en teknologisk nyvinning med betydelige nedsider. Få er uenige i at sosiale medier går ut over søvn, virker avhengighetsskapende, konsentrasjonshemmende og er en tidstyv i hverdagen. Særlig rammer dette barn og unge, som ikke har ferdigutviklede hjerner.

Dette er godt dokumentert, blant annet av sosialpsykolog Jonathan Haidt. Han kom i fjor med sin siste bok The Anxious Generation. Her hevder han, ledsaget av et rikt tallgrunnlag, at barn og unges psykiske helse tar betydelig skade av bruk av sosiale medier.

Et stort problem er at selskapene som eier de største sosiale mediene, ikke ønsker regulering av egne apper. De selger et produkt, og har derfor liten interesse i å kutte i omfanget av brukere, uansett alder. Å tro at et stort selskap som Meta har en egeninteresse i å gi slipp på livslange konsumenter, er naivt.

*

Nylig fikk vi et nytt eksempel på hva disse selskapene gjør for egen vinning.

I en senathøring 10. april forteller tidligere Meta-ansatt Sarah Wynn-Williams om samarbeidet som har foregått mellom Meta og Kinas Kommunistparti (KKP). Wynn-Williams, som tidligere har vært en sentral skikkelse i selskapet, påstår at tjenestene selskapet tilbyr i Kina – Instagram og Facebook – er blitt omgjort til rene propagandamaskiner, der Meta aktivt sensurerer innhold som ikke er i tråd med partiets politiske agenda. Samtidig som selskapet bidrar til propagandaspredning i Kina og Hongkong, gikk Zuckerberg og selskapet tidligere i år vekk fra bruken av faktasjekkere på sine plattformer.

Wynn-Williams er for tiden aktuell med en bok fra innsiden av Meta. Hun skriver at ledelsen har hatt «move fast and destroy things» som motto. Hennes mål er å vise at selskaper som Meta blåser i hvilke konsekvenser bruk av sosiale medier har på forbrukere.

Argumentet for at barn burde oppholde seg på disse plattformene blir stadig svakere. Det ene skjelettet etter det andre ramler ut av skapet hos tek-gigantene.

*

Likevel er det innholdet på appene som er det mest betenkelige. Det er godt kjent at algoritmene slike plattformer bygges på favoriserer spisse og ekstreme budskap. Dette har i stor grad tjent den populistiske høyresiden politisk. Flere profilerte influensere har fått store følgerskarer ved å publisere politisk unyanserte budskap, skape fiendebilder og bidra til unødvendig polarisering. Det er også godt dokumentert at blant annet Russland har bidratt med utallige falske brukere som bidrar til å manipulere unge sinn i vestlige land, for å spre politisk propaganda og påvirke valg. Dette har bidratt til å splitte folket, som igjen har gitt fremvekst av ytterliggående partier i Europa.

I tillegg til ekstreme politiske holdninger og falske nyheter utsettes barn for både grafiske voldsvideoer og pornografisk innhold. Slike videoer dukker ofte opp uoppfordret i algoritmestyrte feeds, og bidrar til at barn får en forstyrret virkelighetsoppfatning og et usunt forhold til egen kropp og seksualitet. Dette er ikke bare et moralsk spørsmål, men i økende grad også et helseproblem.

Man får ikke kjøpe snus eller røyk i Norge før man er 18, for det vet vi at er skadelig. Umiddelbar tilgang til videoer av krigsforbrytelser, porno og apper som er designet for å gjøre deg mest mulig avhengig derimot, skal ikke ha noen aldersgrense. Ikke en gang et allment forbud mot bruk av disse plattformene på skolen har vi fått til i Norge.

En aldersgrense eller et forbud må også vurderes for å sende et signal, eller å kutte i omfanget av det man ønsker å regulere. De som er under 18 år kan få tak i alkohol hvis de prøver, men det er få som vil argumentere for lavere aldersgrenser av den grunn.

Selskapene bak de mest populære plattformene viser igjen og igjen at de ikke er i stand til å regulere seg selv etter samfunnets beste. Å regulere dem effektivt har vist seg å være utfordrende, men å beskytte barn og unge mot teknologikapitalistenes grådighet er fremdeles mulig. Allment forbud mot bruk av smarttelefoner i norsk skole ville vært en god start. Å håndhevde aldersgrenser ville vært bedre.