Den nye arvesynden

Fenomenet "white privilege" legger opp til en arv av skyld og skam for sine forfedres synder som er lite forenlig med den liberale forståelsen av at individet kun kan stilles til ansvar for eget liv og egne handlinger.

Publisert

Det skal mye til for at rasisme og identitetspolitikk ikke blir en hovedsak i neste års presidentvalg i USA. Trumps angrep på kvinnelige politikere med minoritetsbakgrunn er bare det siste uttrykket for et ekstremt polarisert samfunn der rase er et høyeksplosivt tema. 

Trumps presidentskap har utvilsomt gitt næring til rasisme og splittelse i et samfunn der skillet mellom etniske grupper har en lang og vond historie. Likevel må det stilles spørsmål ved om venstresidens identitetspolitikk som reaksjon på dette ikke bidrar til å forsterke splittelsen.

Det teologiske begrepet arvesynd kan forklare identitetspolitikkens destruktive potensiale. Begrepet kan synes som en forhistorisk levning fra “den mørke middelalderen”, og bærer i seg en arv av skyld og skam som få i dag vil være bekjent av. En grunnleggende liberal forståelse av mennesket er at et individ bare kan stilles til ansvar for sitt eget liv og sine egne handlinger. 

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS