For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
NYHET
Norsk turnus struper sykehuskapasiteten
Ved å innføre andre turnusordninger på sykehusene kan kapasiteten dobles. Men da må man enten få i stand avtale om hyppigere helgevakter eller innføre nødturnus, og lysten på begge deler er begrenset.
Publisert
Sist oppdatert
Da pandemien stod på som verst, lyktes den høyspesialiserte intensivavdelingen på Karolinska sykehus i Stockholm å mangedoble antallet intensivplasser. Sykehusets intensivavdeling rommer normalt sett bare 32 intensivplasser, men 20. april 2020 var driften skalert opp til å håndtere 139 samtidig innlagte pasienter, 127 av med covid-19.
Til Minerva har Karolinska sykehus forklart at deres intensivavdeling driftes med en bemanningsnorm med 1,3 intensivsykepleiere per pasient og at de behøver 5 sykepleiere i deltidsstilling for å fylle dette bemanningskravet.
I Norge kreves mer en dobbelt så mange sykepleiere for å fylle det samme bemanningskravet. Til Minerva har Helse Sør-Øst opplyst at det som en tommelfingerregel trengs det 9 intensivsykepleiere for å drifte en seng 24/7/365 med 1 sykepleier per seng. Det innebærer at man for å innfri en bemanningsfaktor på 1,3 sykepleiere per seng må ha 11–12 intensivsykepleiere.
I en sak hos Aftenposten fremheves en viktig forskjell mellom norske og svenske intensivavdelinger: I Sverige er det ansatt mer støttepersonell på avdelingene som letter arbeidsbyrden for sykepleierne. Bruken av støttepersonell er i seg selv likevel ikke tilstrekkelig for å forklare hvorfor man trenger flere sykepleiere for å fylle en tilsvarende døgnturnus.
Til Minerva har Helse Sør-Øst forklart hvordan arbeidstid og turnus for intensivsykepleierne påvirker bemanningsspørsmålet. De opplyser at «arbeidstiden for en intensivsykepleier i full stilling vanligvis er 35,5 timer/uke». For å dekke et døgn «beregnes ca 25,5 timer» fordi «1,5 timer går til 0,5 timer overlapp mellom hver vakt til rapport/kunnskapsoverføring om pasienten fra en sykepleier til neste».
Reelt sett leverer dermed hver intensivsykepleier 34 timer til pasient i uken, når man trekker fra de 1,5 timene som medgår til overlapp ved vaktskifte.
Med 9 sykepleiere i en slik døgnturnus kan det dermed leveres 306 unike arbeidstimer til pasienten i uken. Det tallet stanger imidlertid mot at det i en uke er det ikke er flere 168 timer. Dermed blir det levert 138 overskuddstimer sammenlignet med hva som er nødvendig for å innfri bemanningskravet. Det utgjør hele 45 prosent av arbeidstiden til en intensivsykepleier, om alle pleierne er ansatt i heltidsstilling.
Regnestykket inkluderer ikke ferie, samt påregnet sykefravær som normalt sett ligger på 8 prosent i sektoren. Men dette utgjør likevel under halvparten av overskuddstimene.
Til Minerva opplyser Helse Sør-Øst om at det er «flere forhold som ligger til grunn for dette», og fremhever at det blant annet er «en hovedregel at det jobbes hver tredje helg i Norge». Helse Sør-Øst har anmodet Minerva om at ta kontakt med sykehusene direkte for å større klarhet i hvordan dette slår ut i driften av intensivavdelingene.
Mons Sjöberg er avdelingsleder ved avdeling for PO/intensivsykepleie på Oslo universitetssykehus. Til Minerva bekrefter Sjöberg at måten turnusplanleggingen foregår på gir de skisserte tallene.
– Utgangspunktet for bemanningen er helgedekning, dette gir et dagtidsoverskudd av sykepleiere i ukedagene, sier Sjöberg.
Han forklarer også at dette dagtidsoverskuddet kan benyttes på ulike måter i sykehusdriften ved at det kan tas ut som høyere enn normert bemanning i ukedagene, i form av kompetanseheving, eller ved at sykepleierne bistår med andre oppgaver i driften. En del av dagtidsoverskuddet forsvinner også til ferie og sykefravær, som ikke er regnet inn i stillingsbehovet for heldekning, samt til andre funksjoner som skal dekkes – som driftssykepleier og fagsykepleiere.
Sjöberg forklarer at praksisen med at sykepleierne arbeider hver tredje helg er noe som har blitt sedvane i sykehusene. Denne praksisen er likevel ikke nedfelt i arbeidsmiljøloven: Etter dette regelverket kan man i utgangspunktet gå helgevakt annenhver helg.
– Dersom driften hadde vært organisert slik at alle sykepleiere hadde helgevakt annenhver helg, kunne vi økt kapasiteten, sier Sjøberg.
– Hvorfor gjør man da bare ikke dette?
– En omlegging til flere helgevakter vil innebære et brudd med forventningene de ansatte og Sykepleierforbundet har til hvilken vaktbelastning det er rimelig å ha. For noen kan hyppigere helgebelastning passe fint i enkelte livsfaser, mens for andre er helgebelastningen i dag høy nok. Noen sykepleiere går likevel med på å arbeide annenhver helg, men det er da mot ekstra kompensasjon, svarer Sjöberg.
Han utdyper at sykehusledelsen heller ikke bare uten videre kan kreve at sykepleierne arbeider annenhver helg.
– Med en tredelt turnus (dag/kveld/natt) er i realiteten to av tre vakter en ubekvem vakt. Dersom vi skulle krevd at pleierne gikk flere ubekvemme vakter, ville vi risikert å miste mange ansatte.
– Et slikt signal vil være skyte seg selv i foten, da blir vi til en arbeidsgiver som ikke forstår, sier Sjöberg.
Til vanlig har det derfor vært normalt å løse deler av bemanningsutfordringene i helgene på intensivavdelingen med vikarer som har ønsket å ta ekstravakter for å tjene mer penger, men under pandemien har det å skaffe vikarer også blitt vanskeligere.
– Det har blitt vanskeligere for oss å rekruttere utenlandske vikarer. Dette kan ha sammenheng med testregimet på grensen, som gjør at færre ønsker å komme til Norge for å jobbe sier Sjöberg.
Dermed må en større andel av helgevaktene fylles av de fast ansatte ved sykehuset.
Dersom Norge skulle bli rammet av en stor smittebølge, mener Sjöberg at det likevel finnes en potensiell løsning. Denne innebærer at sykepleierne går såkalt nødturnus der man arbeider 12,5 timer annenhver dag, 3 dager i uken. Med en slik turnus vil kapasiteten i realiteten nærmest dobles, uten at hver sykepleier arbeider flere timer i uken. Kapasiteten vil igjen kunne økes ytterligere ved at hver pleier arbeider 4 dager i uken.
Bruk av nødturnus fordrer at det fremforhandles avtaler med fagforeningene. Da pandemien først kom til Norge, ble slike avtaler fremforhandlet nasjonalt, men disse avtalene har nå utløpt.
– Skal vi begynne med dette, må det avtales på nytt, opplyser Sjöberg.
– Vi vil jobbe hardt for å unngå en slik løsning, både fordi ansatte over lang tid har strukket seg, og fordi vi er redd for at løsningen med nødturnus kan virke mot sin hensikt på lengre sikt, avslutter han.
Om dette likevel skulle bli nødvendig er turnusene generiske og kan rulles ut dersom man har avtaleverket til det.
