Skolebyråden vil åpne for politianmeldelser – mangler oversikt over kjønnsdelt svømming

Skolebyråden ber om en kartlegging av kjønnsdelt svømmeundervisning i Oslo. Utdanningsetaten viser til gode erfaringer med foreldredialog, mens forsker Ingrid Smette advarer mot at politianmeldelser kan svekke tilliten til skolen.

Publisert
Lesetid: 4 min

Oslos skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) mener skolen i de mest alvorlige tilfellene bør vurdere å politianmelde foreldre som systematisk hindrer døtrene sine i å delta i ordinær svømmeundervisning. Det sa hun til Aftenposten 20. oktober.

Bakgrunnen var et debattinnlegg fra en anonym mor i Groruddalen. Ifølge moren tilbyr barnas skole kjønnsdelt svømming fordi enkelte foreldre ikke aksepterer at jenter og gutter svømmer sammen.

Julie Remen Midtgarden
Julie Remen Midtgarden (H) er skolebyråd i Oslo.

Til Minerva sier Midtgarden at utspillet blant annet bygger på innlegget og en tidligere sak fra Sagene skole.

– Vi har ikke tall på hvor mange skoler som praktiserer kjønnsdelt svømmeundervisning, og har bedt Utdanningsetaten om å finne ut av dette og følge det opp.

Hun sier hun forstår at skoler har ønsket å dele elevene etter kjønn for å få flere jenter med i undervisningen.

– Men det er verken lov eller akseptabelt. Skolene i Oslo skal ha ordinær svømmeundervisning for alle elever, uavhengig av bosted og bakgrunn. Jeg forventer at alle skoler i Oslo sørger for å følge loven, sier Midtgarden.

Politianmeldelse som siste utvei

Midtgarden understreker at skolene først skal følge opp fraværet og gå i dialog med elevene og foreldrene dersom et barn holdes fra svømmeundervisningen.

– Ved brudd på opplæringsplikten åpner § 2-7 for straffeansvar, men politianmeldelse vil være et ytterste virkemiddel og må vurderes konkret, sier hun.

Før det blir aktuelt, viser hun blant annet til ordinær oppfølging av ugyldig fravær, i tillegg til samtaler med elevene og de foresatte om årsakene. Ved bekymring for negativ sosial kontroll kan skolen også melde til barnevernet, opplyser byråden.

Skolene rapporterer ikke om kjønnsdeling

Utdanningsetaten har ikke oversikt over hvor mange Oslo-skoler som eventuelt deler svømmeundervisningen etter kjønn.

– Det er skolene som organiserer svømmeopplæringene og dette er ikke noe skolene rapporterer til oss. Vi kjenner heller ikke til om dette praktiseres på noen av skolene våre, skriver fungerende kommunikasjonsdirektør Linda Sørfjord.

Hun opplyser at alle skolene får informasjon om svømmeopplæring ved starten av hvert skoleår. Der får de beskjed om at de kan organisere opplæringen slik det passer best, innenfor gjeldende regelverk.

Etaten viser til opplæringslovens krav om «særleg tungtvegande grunnar» for å dele elever inn etter kjønn. Hovedregelen er at elevene ikke skal deles og unntaksregelen skal praktiseres strengt. Organiseringen må vurderes konkret i hvert tilfelle, fremholder etaten.

Sørfjord trekker samtidig frem erfaringene med foreldre som ikke ønsker at barna skal delta:

– I tilfeller der foreldre ikke ønsker at elevene skal delta i svømmeundervisningen, har vi god erfaring med at skolene har dialog med foreldrene og at de sammen finner gode løsninger.

Religion gir ikke rett til kjønnsdelt svømming

Hvor går grensen for hva skolen kan tilpasse?

Avdelingsdirektør Cathrine Børnes i Utdanningsdirektoratets avdeling for opplæringsloven viser til at loven bare tillater kjønnsdeling dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner.

Hun trekker frem lovmerknaden, som uttrykkelig sier at ønsker fra elever og foreldre, for eksempel på grunn av religiøs overbevisning, ikke gir grunnlag for kjønnsdelt svømmeundervisning.

Manglende garderober som gjør det mulig for jenter og gutter å dusje separat, kan begrunne et unntak. Ifølge merknaden må det da dreie seg om kortere perioder i unntakssituasjoner. Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for tilstrekkelige fasiliteter.

Børnes presiserer også at fritaksbestemmelsen for aktiviteter som strider mot elevens religion eller livssyn, ikke gir adgang til fritak fra kompetansemålene i fagene. Elevene kan dermed heller ikke kreve fritak fordi svømmeundervisningen ikke er kjønnsdelt.

Tilpasninger kan likevel gjøres innenfor fellesskapet. Børnes viser til forarbeidenes eksempler på separate garderober eller dusjer og muligheten til å bruke dekkende klær.

Om fravær skriver hun:

– Elever plikter å møte til all opplæring, inkludert delta aktivt i opplæringen, med mindre hen er syk eller fraværet ellers er «godkjent».

Foreldre til barn i grunnskolen kan straffes med bot dersom de forsettlig eller uaktsomt handler slik at barnet er borte fra pliktig opplæring uten å ha rett til det, opplyser Børnes med henvisning til § 2-7.

Fant eksempler på kroppspress

NOVA-forsker Ingrid Smette ved OsloMet har undersøkt religiøst begrunnede fritak og tilpasninger i skolen. Hun understreker at forskerne hadde vansker med å få svar fra skolene, og at utvalget i spørreundersøkelsen derfor var begrenset.

Ingrid Smette er forsker ved NOVA i seksjon for forskning om barndom, familie og barnevern.

– Kort oppsummert var inntrykket vårt fra studien at dette ikke er særlig utbredt og at det eventuelt er et fåtall skoler som har denne typen kjønnsdelt svømmeundervisning. Likevel må jeg ta et stort forbehold, fordi vi ikke greide å få svar fra alle skolene vi ønsket, sier Smette.

Forskerne fikk enkelte eksempler på ungdomsskoler som hadde prøvd kjønnsdelt svømming og senere gått bort fra det. Der var begrunnelsen bluferdighet og kroppspress, ikke religiøs tilrettelegging, forteller Smette. Skolene forsøkte å få flere til å møte, men opplevde ikke økt oppmøte.

Materialet har ikke nyere eksempler på ønsker om kjønnsdelt svømming på barneskolen. Derimot fortalte rektorer om elever som synes fellesdusjing var vanskelig. En løsning kunne være å la enkeltelever dusje i lærergarderoben.

Smette forteller også at skoleledere og lærere beskrev en gjennomgående positiv holdning til svømmeopplæring blant innvandrerforeldre.

– Mange har kanskje selv erfart å ikke kunne svømme og er veldig redde for at barna ikke skal ha svømmeferdigheter.

Skeptisk til anmeldelser

Smette understreker at barn skal få oppfylt retten til å lære å svømme, men er skeptisk til politianmeldelser som virkemiddel.

– Jeg er veldig skeptisk til politianmeldelser, som jeg tror vil bidra til lav tillit. For skolen er det kjempeviktig å ha en god dialog med foreldrene og få forklart hva som er viktig, sier hun.

Hun etterlyser kunnskap om hvordan svømmeundervisningen faktisk gjennomføres, om det finnes systematisk kjønnsdeling og hvilke begrunnelser skolene i så fall har. Også opplysninger om fravær i svømming, forskjeller mellom skoler og mellom kjønnene ville være viktige, mener forskeren.

– Hvis man vil finne ut om det er behov for spesielle tiltak, er første skritt å finne ut hva som faktisk er status, sier Smette.

Powered by Labrador CMS