Klassekampen må plasseres i forgrunnen

Tilsvar til Lars Gauden-Kolbeinstveits innlegg «klassebevissthet på norsk» i Minerva 10. februar 2017.

Lars Gauden-Kolbeinstveit er i tvil om en klasse for vanlige folk egentlig eksisterer, og dertil bekymret for dennes potensielle maktmisbruk. En kunne innvende at det forelå en slags indre gnisning mellom disse to standpunktene, men skitt la gå, vi tar dem etter tur.

Felles interesser gir en klasse

I vår artikkel Milliarder, ikke mennesker, i Røyst, senere gjengitt på Morgenbladets tidsskriftportal, argumenterer vi for at den delen av befolkningen som har interesse av fellesskapsløsninger, progressiv beskatning og et organisert arbeidsliv kan og bør utgjøre en slags klasse for vanlige folk. En potent klasse, fordi den nærmest per definisjon må utgjøre mer enn 50 prosent av alle stemmeberettigede mennesker. I tråd med Piketty m.fl. sine klassifiseringer forsøker vi å etablere et klassebegrep som tar utgangspunkt i størrelsen på inntekt og formue som et supplement til Marx’ klasseforståelse, der det er relasjonen til produksjonsmidlene som bestemmer klassetilhørighet.

I følge Kolbeinstveits kritikk er dette en utopi. Man kan ikke «samle et flertall av befolkningen, de med lavest inntekter, om én politisk linje». Her føyer Kolbeinstveit seg inn i en lang tradisjon av splitt og hersk. Premieeksempelet er borgerskapet forsøk på å sette filleproletariatet opp mot proletariatet, et nyere eksempel er den angivelig uoverkommelige motsetningen mellom middelklassen og arbeiderklassen.