Klassekampen og den jødiske fare

Terrorangrepene 22. juli har ledet til økt fokus på konspirasjonstenkning og konspirasjonsforestillinger og de potensielle farene som ligger i slike tenkemåter. Forestillingen om at uventede negative hendelser og utviklingstendenser drives frem i det skjulte, av ondskapsfulle og overmektige krefter har hatt fatale virkninger gjennom historien. Aller mest alvorlig er den nære sammenhengen som foreligger mellom konspirasjonstenkning, voldshandlinger, terrorisme og sågar folkemord.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert på vepsen.org

Mest kjent og omtalt er nasjonalsosialistenes mord på de europeiske jødene. Ideologisk hentet de næring nettopp fra myten om at jødedommen utgjorde en mektig og internasjonalt organisert sammensvergelse, som angivelig truet ”den germanske rases” levemåte og eksistens. Men også i de senere årene har konspirasjonsteoretiske virkelighetsoppfatninger vært et sentralt motiv bak politisk vold og terrorhandlinger. Gjerningsmennene bak bombingen av den føderale bygningen i Oklahoma City i 1995, som resulterte i at 168 mennesker døde, var inspirert nettopp av et konspirasjonsmytologisk tenkesett med røtter i amerikansk høyreekstremisme. Anders Behring Breivik, som stod bak sommerens terrorangrep mot regjeringskvartalet og den påfølgende massakren på Utøya, oppfattet seg som en politisk soldat i kampen mot en omfattende sammensvergelse. Angivelig satt i scene av europeiske ”kulturmarxistister” og muslimske ledere, med det planlagte formål å underlegge Europa et muslimsk herredømme.