For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Både media og forskersamfunnet har vist en kritikkverdig unnfallenhet i debatten om lablekkasjeteorien
Det styrker neppe befolkningens tillit til hverken journalister eller forskere.
Jeg er nettopp blitt klar over Nils August Andresens artikkel i Minerva 16. juni, hvor han – med rette – kritiserer norske medier for unnfallenhet i omtalen av teorien om laboratorie-lekkasje som årsak til den pågående pandemien. I artikkelen gir Andresen en kronologisk gjennomgang av synet på denne teorien, som jo tidlig ble forsøkt stemplet som en ren «konspirasjonsteori».
Andresen henviser også til min kronikk i Aftenposten 23. april og skriver: «Det eneste relevante treffet i vanlige medier som behandler teorien med mer enn avvisende overfladiskhet, er Stig Frølands kronikk i Aftenposten, så sent som 23. april i år.» Det er naturligvis hyggelig at han nevner denne kronikken, men jeg må likevel påpeke at det er galt når Andresen skriver at jeg først løftet frem lab leak-teorien «så sent som 23. april i år». Allerede 18. mai 2020 skrev jeg i Klassekampen kronikken «Laboratorier og lekkasjer» hvor jeg hevdet at teorien om at dagens pandemivirus hadde lekket ut av laboratoriet i Wuhan, var helt legitim. Kronikken førte til en debatt i Klassekampen med Sigurd Allern som blant anklaget meg for å ha «slengt seg på en propagandavogn Trump & co har skjøvet i fart». Denne argumentasjonen sier utvilsomt mye om bakgrunnen for medias unnfallenhet når det gjelder dette temaet.
I juni 2020 påpekte jeg igjen at lekkasjeteorien absolutt var plausibel i en debatt i Aftenposten med professor Nils Chr. Stenseth som bestemt avviste muligheten.
Det er altså ikke riktig at den første fremstillingen av lab leak-teorien som en seriøs mulighet kom med min Aftenposten-kronikk 23. april i år. Det hører med til historien at jeg ikke fikk noen offentlig støtte fra kolleger etter noen av mine innlegg.
Forskersamfunnet har nemlig også vist en kritikkverdig unnfallenhet i denne debatten, inkludert ledende vitenskapelige tidsskrifter som The Lancet, som valgte å publisere det famøse brevet hvor flere forskere under ledelse av en «spin doctor» som Peter Daszak søkte å stemple lab leak-teorien som en «konspirasjon» – i første omgang med betydelig suksess. Når The Lancet nå forsøker å redde ansikt ved å sparke Daszak fra tidsskriftets Covid-19-kommisjon, er det ynkelig og fåfengt. Alt i alt er historien om medias og forskersamfunnets holdning til lab leak-teorien inntil vinden nylig snudde, lite oppbyggelig. Dette styrker neppe befolkningens tillit til hverken journalister eller forskere.
