For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Gi dette museet et styre!
Nå må Oslo bystyre ta arven etter Munch på alvor. Gi Munchmuseet en moderne organisering som verner om den kunstneriske friheten!
Publisert
Sist oppdatert
Lesetid: 3 min
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Sverigedemokraterna er klare i sin tale: Kunst og kultur skal støttes hvis det underbygger det partiet selv mener er svensk kultur. Støtte til andre uttrykk og ytringer skal kuttes. Det tyske ytre høyrepartiet AfD sier det samme om det de mener er tysk kultur.
Dermed trues prinsippet om å understøtte den frie kunsten uten politisk styring, og dermed også noe av grunnlaget for ytringsfriheten.
Sverigedemokraterna fikk 17 prosent i Sverige. AfD fikk 43 prosent i det siste delstatsvalget i Tyskland.
Rekk opp hånda den som tør å garantere at Oslo ikke har en kulturbyråd med liknende tanker om 10 år?
Kulturpolitikken i hele den vestlige verden bygger på prinsippet om armlengdes avstand mellom myndigheter og den frie kunsten.
Derfor er alle norske museer av en viss betydning og størrelse enten aksjeselskap eller stiftelser, med egne styrer.
Det er ett unntak: Munchmuseet. Munchmuseet eies av Oslo Kommune og er organisert som kommunal etat, på linje med andre etater som Vann- og avløpsetaten og Sykehjemsetaten.
En av de viktigste kunstinstitusjonene i Norden er altså direkte underlagt byrådsavdeling for kultur og næring i Oslo kommune.
På onsdag skal bystyret stemme over KrFs forslag om å starte forberedelsene med å omorganisere Munchmuseet til en stiftelse. Til min store overraskelse har alle andre partier varslet at de vil stemme mot og heller beholde museet som kommunal etat. En uforpliktende formulering der byrådet kan vurdere saken på et senere tidspunkt kan se ut til å bli resultatet.
Da organiseringen sist ble vurdert i 2015, sa det daværende borgerlige byrådet at tidspunktet for endring var uheldig og at spørsmålet burde vurderes på nytt i forbindelse med åpningen av det nye museet i Bjørvika.
Museet åpnet i 2021 og er nå vel etablert som en av de mest attraktive kunstinstitusjonene i Norden.
Heller ikke organisering som aksjeselskap eller stiftelse gir noen absolutt garanti mot politisk overstyring. Styret har likevel en viktig funksjon som buffer mellom politiske myndigheter og museumsdirektøren som har det kunstfaglige ansvaret. Derfor kan ikke en kulturminister, enten denne måtte komme fra AP, FrP eller KrF, påvirke eller legge direkte press på ledelsen om de skulle ønske. Styringslinjen går via et styre, som har som en av sine oppgaver å verne om direktørens kunstneriske frihet.
Dette hindrer også at politikere kan bruke makten f.eks gjennom tvetydig kommunikasjon og skjulte trusler overfor en direktør de selv har ansatt og kan avskjedige.
Direktøren vil da ikke lenger stå alene i møte med kommunen og politisk ledelse. Dennes lojalitet og forpliktelse går ikke lenger til kommunen, men til styret.
Styrene har imidlertid også en annen viktig funksjon.
Samspillet mellom styre og direktør styrker den strategiske ledelsen av museet. Som i andre virksomheter og bedrifter av en viss størrelse er dynamikken mellom direktør og styret helt avgjørende i den strategiske utviklingen.
En skreddersydd styresammensetning med bred kompetanse og tilhørende nettverk vil åpenbart være en viktig ressurs for Munchmuseets videre utvikling.
Det er en selvsagt forutsetning at Oslo kommune, uavhengig av Munchmuseets organisasjonsform, fortsatt skal eie museumssamlingene. Ved etablering av museet som stiftelse vil en juridisk bindende avtale mellom kommunen og stiftelsen sikre kommunens behov for kontroll med samlingene, på linje med forvaltningen av nasjonale samlinger i Nasjonalmuseet.
De politiske vinder som blåser over Europa og verden forteller oss at det er tid for å bygge en mer robust organisasjon rundt Munchmuseets kunstneriske frihet.
Da Munch på 40-tallet testamenterte sin kunst til Oslo kommune fordi han ikke stolte på nazistene som styrte staten, fikk kommunen et stort ansvar. Nå må bystyret ta dette ansvaret på alvor.
Organiseringen av Munchmuseet som kommunal etat hører ingensteds hjemme i et moderne demokrati og utgjør i dag en risikofaktor for museets kunstneriske virksomhet.
Tiden er overmoden for endelig å gi Munchmuseet en moderne organisering i tråd med allmenne kulturpolitiske prinsipper.
