Liberalisme uten konservativ substans

Minervas konservatisme mangler substans og retning. Dette uheldig i en periode der så meget er flytende i politikken.

I siste nummer av Minerva innbød redaktør Nils August Andresen til menings-utveksling om norsk konservatisme. Han hadde merket seg EU-skepsis og innvandrerfiendtlighet i enkelte konservative miljøer og ønsket å distansere seg fra slike holdningene. Med vemod mintes han tidligere tider da utfordringene fra kommunismen og planøkonomien tydeliggjorde det konservative alternativet: frihet for den enkelte samfunnsborger, og markedsøkonomi. Men det er ikke sammenfall mellom konservatisme og liberalisme: "For en konservativ er mottoet frihet under ansvar, og politikk en stadig reforhandling mellom mennesker og mellom stat og samfunn". Dessuten er langsiktig identitetsbygging viktig, og kompromisser som tillater ”akkommodering” og ”tilpassning” etterpå. Disse trenges fordi planer alltid kommer til kort overfor virkeligheten.

Henrik Syse utfylte disse synspunktene i en annen artikkel i samme tidsskrift. Han fryktet at enkelte Høyre-miljøers entusiasme for EU og innvandring uttrykker liberale holdninger mer enn vilje til å hegne om bestående fellesskap og grunnleggende moralske og politiske verdier. Våre institusjoner og regelverk er ikke bare kjøreregler, men også konstitutive for samfunnsverdier som forutsigbarhet og likebehandling.