Lykkeforskning - et farlig politisk redskap

"Lykkeforskning" er en illusjon - en lykkepolitikk vil true både friheten og demokratiet.

Den nye lykkeforskningens pionerer lider ikke av beskjedenhet. De hevder å representere en ny vitenskap som vil revolusjonere vår samfunnspolitiske verdensanskuelse. Problemet er imidlertid at hele konstruksjonen bygger på en illusjon, og at en instrumentell lykkepolitikk vil true både friheten og demokratiet.

Lykke og velvære er blant de ordene som vekker de sterkeste positive følelser i vårt vokabular. Vi vil alle foretrekke lykke og velvære fremfor ulykke, smerte og ubehag. Det er også liten tvil om at de aller fleste mennesker både søker og tilstreber å leve et godt og meningsfylt liv, et liv som i det store og hele er forbundet med en god porsjon opplevelser av lykke og velvære. Følgelig er det heller ikke overraskende at begrepet om den menneskelige lykke har vært et sentralt begrep i vår felles idéhistorie. Vi finner lykkebegrepet sentralt plassert i Aristotelses tanker om det gode liv, renessansens nye perspektiv på menneskets muligheter, John Lockes ”The business of man is to be happy in this world”, den amerikanske uavhengighetserklæringens ”right to life, liberty and the pursuit of happiness” og naturligvis i Jeremy Benthams utilitaristiske maksime ”the greatest happiness of the greatest number”.