Den hvite rotløsheten

Om man studerer amerikansk sivilisasjon på Blindern i år, vil man møte temaene minoriteter og immigrasjon ved mange anledninger. Som seg hør og bør for et slikt land. Man vil få lese at det å komme til et nytt samfunn skaper «en erfaring fylt med rotløshet og en følelse av å være i fri flyt». Man vil lese fra Carol Boyce-Davies at hun ser på seg selv som et «migratory subjectivity» i et land som lider av et «dissensus», i motsetning til et konsensus. Fra forfatteren og akademikeren Gloria Anzaldua – som har oppholdt seg på grensen mellom Mexico og USA – får man vite at en slik livssituasjon fører til en «mental and emotional state of perplexity». At man således opplever en «internal strife [that] results in insecurity and indecisiveness». Og at man blir plaget av «psychic restlessness».

For hva om man forblir boende på samme sted, men får en slik situasjon flyttet til seg?

Dette er kjente plager om man leser om eller opplever å migrere inn i et samfunn med andre holdninger, tradisjoner og væremåter enn dem man kjenner fra et tidligere liv. Og det er viktig å ta hensyn til og å vite om. Det fører til usikkerhet og manglende tilhørighet. Utenforskap. Slike plager og problemer er såpass velkjente og kraftige at de noen ganger til og med brukes til å forklare radikalisering som ender opp i terrorisme.