Mosaic of Alexander the Great

Makedonia, en lang reise nordover

Navneforslaget «Nord-Makedonia» mangler mest sannsynlig bred folkelig støtte, og må dermedvedtas til en høy politisk pris.

Publisert Sist oppdatert

I skyggen av toppmøte mellom Trump og Kim Jong Un i Singapore, ble en annen foreløpig avtale kunngjort. Den 27-årige navnekonflikten mellom Hellas og FYROM (Former Yugoslavian Republic of Macedonia) er for første gang et skritt mot en løsning. Dermed står veien inn i både EU og NATO åpen for FYROM, noe som naboen i sør hittil har blokkert. Jens Stoltenberg ga umiddelbart NATOs gratulasjon på Twitter, det samme gjorde flere toppolitikere i EU-systemet.

Både den greske statsministeren Alexis Tsipras, og hans kollega i Skopje, Zoran Zaev, bryter med en tilsynelatende vranglås: Hellas har nektet enhver bruk av navnet «Makedonia» for sin nabo, som på sin side har nektet å hete noe annet. Nå skal de etter tur overbevise sine landsmenn om å godkjenne navnesammensettingen «Nord-Makedonia», i alle henvisninger til landet nord for Hellas.

Få utenforstående har hatt forståelse for konflikten. Hva skal Hellas bry seg om hva andre land kaller seg? Svaret har en nøktern og en følelsesladd forklaring, og det er den første som har dannet grunnlaget for politiske forhandlinger fra gresk side. Kort fortalt går den ut på at FYROMs begrunnelse og bruk av navnet «Makedonia» danner et uklart forhold til den greske provinsen med samme navn.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS