Seksuell makt i #MeToos tid

Hvis #MeToo-kampen ga oss noe nytt, så handler det ikke om at vi må fordømme og sanksjonere seksuell oppførsel som overskrider fellesskapets normer.

Det handler i stedet om et krav om likhet og gjennomsiktighet: Alle institusjoner, subgrupper og subkulturer må innrette seg etter de normene vi som storsamfunn er enige om – normer som handler om gjensidig respekt for hverandres rett til egen kropp – og eget samtykke. Og for å oppnå målet: en forsterket årvåkenhet – vi må alle ta ansvar for å følge med på hverandre.

Årvåkenheten er naturligvis et gode. For vi skal ikke godta urett eller overgrep som ikke rammer oss selv. Men den er også farlig, for den gjør at påstander, rykter og vandrehistorier lettere kan bli til sannheter og «felle» de som faktisk er uskyldige. Dessuten blir normene som vi alle måles mot, aldri fastlåste. Noen vil alltid være i endring. Dermed kan oppførsel som for noen virker uanstendig, være anstendig for andre – og hvem bestemmer da «dommen»?