Modellkamp i SSB

SSB har besluttet at den tradisjonsrike og svært viktige makroøkonomiske modellen MODAG skal legges ned. Hilde Bjørnland og Kjetil Storesletten, to av Norges fremste makroøkonomiske forskere, har i et utvalg anbefalt at SSB fullstendig avvikler den typen modeller, og heller baserer seg på mer «moderne» alternativer. Det er en beslutning som griper dypt inn i hvordan norsk økonomi analyseres og styres, og bør derfor engasjere flere enn bare en snever krets av makroøkonomer.

Når Regjeringen utarbeider sine budsjetter og skal tilpasse dem til den økonomiske situasjonen, eller når partene i arbeidslivet skal bli enige om hvor store lønnsøkninger økonomien tåler, er de avhengig av prognoser om hvordan økonomien vil utvikle seg. For å få disse prognosene går de til SSB, som da kjører modellen MODAG (eller dens nære slektning KVARTS). Også i en rekke forskjellige forskningsarbeider og utredninger er disse modellene sentrale. Hvor presist disse modellene klarer å forutse utviklingen og beskrive sammenhengen mellom forskjellige økonomiske størrelser, er derfor avgjørende for om vår økonomiske politikk lykkes.

Faglig sett har disse modellene fra 80-tallet, men med røtter helt tilbake til 50-tallet, vært utdatert så å si fra de ble introdusert. Likevel er det grunn til å være skeptisk til om det egentlig er et fremskritt å bytte dem ut.