Negativ reklame om reklame

En skitten strøm av manipulerende personangrep eller en ny politisk mulighet. Tre argumenter imot politisk fjernsynsreklame som ikke er så gode, som de ser ut til å være.

Da jeg i august 2012 reiste et år til Chicago for å være Fulbright-professor på Northwestern University og studere presidentvalgkampen, var jeg imot forbudet mot politisk fjernsynsreklame i Norge. Jeg hadde vanskelig for å finne overbevisende grunner til at vi skulle vurdere fjernsyn annerledes enn andre medier. Etter valgkampen var jeg ikke lenger så sikker.

Måneder med fiendtlige og løgnaktige reklamer var utmattende og desillusjonerende å følge. Jeg har studert og undervist i politisk fjernsynsreklame gjennom mange år, så jeg var fullt klar over graden og omfanget av negativitet i amerikanske kampanjer. Men 2012 var verre enn noensinne tidligere. Dunkel musikk, mørke farge, fryktappeller og foruroligende stemmer som fremsatte apokalyptiske advarsler, dominerte i alle kampanjer – ikke bare i presidentkampanjen. Også gjennom guvernørvalgene, senatorvalgene og valgene til representantenes hus løp en uendelig, mørk og skitten strøm av forenklende, usanne og negative personangrep.