Likestilling i skvis mellom generasjoner og kjønn

Kjønnsforskjeller i stemmegivning er et velkjent fenomen. En utbredt oppfatning er at kvinner i offentlig sektor stemmer til venstre, mens menn i privat sektor stemmer til høyre. I all hovedsak er også dette riktig. En tydelig kløft i stemmegivningen til menn og kvinner har vært tydelig i Vesten siden 1980-tallet.

I lys av høyrebølgen vi har sett de siste årene, både i Norge og Europa, der de yngste velgerne i økende grad stemmer på høyresidepartier — i enkelte land også på høyrepopulistiske partier — er kjønnsforskjeller desto mer interessant å se på.

Kjønnsforskjellene gjelder både for stemmegivning og i synet på likestilling. Skal man tro John Burn-Murdoch, som skriver for Financial Times, er det også snakk om at unge kvinner og menn kan være i ferd med å utvikle konkurrerende verdensanskuelser.

Dette fremstilles ofte som at unge menn har snudd ryggen til likestilling og ønsker å stille klokken bakover. Selv om synet på likestilling er i endring, er det langt fra sikkert at det er rimelig å tolke brorparten av unge menn som reaksjonære.

Bildet er langt mer komplisert enn som så. Heldigvis finnes mye data man kan lene seg på, men disse må tolkes og settes i kontekst.

Generasjonsgapet i synet på likestilling

Et naturlig sted å starte, for å bli klokere på hva som skjer, er å se på hvordan dagens unge skiller seg fra resten av befolkningen.

Ved lokalvalget i 2023 var kjønnsforskjellene i stemmegivning større blant de unge velgerne enn i befolkningen som helhet.

De unge velgerne trakk også i større grad mot partier med tydelige kjønnsforskjeller i velgerdemografien. Sosialistisk Venstreparti er tradisjonelt sett et parti med klart høyere oppslutning blant kvinner enn blant menn. Ifølge lokalvalgsundersøkelsen stemte 7 prosent av befolkningen på partiet, mens blant velgere under 25 år fikk de 11 prosents oppslutning. Fremskrittspartiet, med klart flest mannlige velgere, fikk 11 prosent oppslutning i befolkningen og 19 prosent oppslutning blant velgere under 25 år. Innbakt i denne statistikken finnes det også et sprik mellom unge menn og unge kvinner som er betydelig større enn i hele befolkningen.

Også om vi ser på oppslutning om likestillingspolitikk, er det et ganske tydelige kjønns- og aldersforskjeller som åpenbarer seg. Tall fra CORE – senter for likestillingsforskning viser at andelen som mener likestillingen bør føres videre, er langt høyere i eldre enn i yngre aldersgrupper.

I den yngste aldersgruppen mener 66 prosent at likestillingen bør videreføres, mens andelen blant de eldste er 79 prosent. Oppslutningen om videreføring av likestillingspolitikken synker altså jevnt jo yngre de spurte er – med ett unntak: Gruppen mellom 25 og 34 år ligger noe høyere enn de mellom 35 og 44 år. 

Også forskjeller på kjønnene

Blant kvinner er det imidlertid de yngste som er mest positive til videreføring av likestillingspolitikken. Blant menn er det omvendt.

Bare 50 prosent av 18-årige menn mener likestillingen bør videreføres. Blant kvinner i samme alder er andelen nesten 90 prosent – et betydelig sprik.

Tidligere var yngre generasjoner mer positive enn eldre til å videreføre likestillingen, men undersøkelsene fra Institutt for samfunnsforskning siden 2013 viser altså at de eldre generasjonene nå er mest positive. Utviklingen ser ut til å være drevet av generasjonsforskjeller mellom yngre og eldre menn.

Sammenhengen mellom alder og oppslutning om likestilling har dermed endret retning. Yngre kvinner er positive, men skiller seg ikke drastisk fra eldre kvinner. Blant menn er det omvendt.

Skolevalgsundersøkelsen viser også et tydelig skille mellom unge gutter og unge jenters syn på likestilling. Blant jentene mener 73 prosent at likestillingspolitikken bør føres videre, blant guttene er det kun 21 prosent som mener det samme. Det hyppigste svaret blant guttene er at likestillingspolitikken er ført langt nok, noe 34 prosent mener. 

Det er tydelig at unge menn har et annet syn på likestillingspolitikk enn hva unge kvinner har. Samtidig viser tall fra Ipsos at unge menn også i størst grad kaller seg «feminister». Dette illustrerer at skepsis til likestillingspolitikken som føres i 2025 ikke er det samme som å være mot kvinners rettigheter. Det kan heller tolkes som et oppdatert syn på likestilling, i et samfunn der det er høy grad av mulighetslikhet på tvers av kjønnene.

Høyrevridde gutter og venstrevridde jenter

Skolevalget i 2023 ga en forsmak på den høyrebølgen blant unge som preget lokalvalget samme år. Høyrebølgen var større ved lokalvalget enn den var ved skolevalget.

Norske elever var i 2023 var på sitt mest høyrevridde siden 1989. Guttene er langt mer høyrevridd enn jentene, som stort sett plasserer seg i sentrum av høyre-venstre-skalaen.

Dette kan tolkes som at jentene regner seg som progressive, mens guttene i langt større grad regner seg som konservative.

Forskjeller i stemmegivning mellom de unge

«Kjønnsgapet» blant unge velgere er også tydelig når man ser på stemmegivning. Fra lokalvalget er det også verdt å merke seg hvor mange unge menn som stemte på «andre» partier, altså partier som ikke er i den etablerte partifloraen.

Vi kan også se lignende tall for skolevalget, som har et langt større tallgrunnlag for de unge velgerne enn lokalvalgsundersøkelsen:

Det er med andre ord en tydelig polarisering mellom kjønnene.

Hva skjer?

Det er et klart tegn i tiden at unge kvinner og menn ser ulikt på politikk generelt, men også at de har sprikende syn på likestilling. Disse oppfatningene er et uttrykk for underliggende samfunnsmessige strømninger. Dette betyr ikke nødvendigvis at unge menn vender ryggen til likestilling, men at de forstår og vurderer den i lys av andre erfaringer enn både eldre generasjoner og kvinner i samme alder.

Fremover vil det være avgjørende å forstå denne utviklingen – ikke bare for å forstå ungdommens politiske orientering, men også for å sikre at likestillingspolitikken er oppdatert og har oppslutning i befolkningen.

De viktigste årsakene

Hva er det som driver disse endringene i synet på likestilling og den økende kjønnspolariseringen blant unge? Dette er spørsmål med en rekke mulige svar. To forhold er særlig viktig å trekke frem: den brede sosioøkonomiske utviklingen som har ført til likestilling, og hvordan ordet likestilling tolkes og forstås av nordmenn i dag.

Den viktigste årsaken til endrede holdninger til likestilling ligger i selve likestillingen som har skjedd. De materielle forholdene er desidert viktigst for holdningsendringer.

I artikkelen The Material Basis of Changing Gender Relations, skriver statsviteren Francis Fukuyama at de store endringene i kjønnsroller de siste tiårene ikke først og fremst skyldes ideologiske bevegelser som feminisme eller woke, slik for eksempel Donald Trumps politiske bevegelse hevder. Snarere er de et resultat av den økonomiske og teknologiske utviklingen i Vesten.

Han peker hovedsakelig på følgende utviklingstrekk:

Den vestlige økonomien: Overgangen fra en industriell til en post-industriell, informasjonsbasert økonomi har endret kjønnsdynamikken i Vesten. Etter hvert som økonomiene utviklet seg, økte kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet, noe som har gitt endringer i tradisjonelle familie- og kjønnsroller. Samtidig har mange mannsdominerte yrker blitt svekket, noe som har skapt økt konkurranse og usikkerhet — særlig blant unge menn.

Utdanning: Kvinner har forbigått menn i utdanningsnivå i mange land, og de presterer ofte bedre i det moderne arbeidslivet. Dette har bidratt til at noen menn, særlig fra arbeiderklassebakgrunner, føler seg marginalisert.

Teknologi: Både overgangen fra en industribasert økonomi og kvinnenes inntog i arbeidsmarkedet og på universitetene er godt hjulpet av teknologisk utvikling. Prevensjon som p-piller har gitt kvinner økt kontroll og økonomisk selvstendighet. I tillegg favoriserer den post-industrielle økonomien andre ferdigheter enn tidligere, man stiller sterkt dersom man mestrer stillesitting, har god konsentrasjon og er risikoavers – noe som er en fordel i skolen og i arbeidslivet.

Ideologi vs. materielle forhold: Selv om kulturelle bevegelser har spilt en rolle i å fremme likestilling, mener Fukuyama at disse ideologiske skiftene er reaksjoner på, snarere enn årsaker til, underliggende materielle endringer i samfunnet.

Utviklingen i kjønnsrelasjoner er med andre ord dypt forankret i materiell og økonomisk utvikling. Ideologiske bevegelser reflekterer disse endringene snarere enn å drive dem.

Hvordan ordet likestilling tolkes

Likestillingsundersøkelsen CORE SURVEY 2022 har også undersøkt hvordan nordmenn tolker og forstår ordet likestilling. Dette er interessant fordi det er et mye brukt ord, som kan forstås på ulike måter.

Det mest brukte ordet respondentene assosierer med likestilling, er «lik» i ulike varianter (like/likt/lik). De aller fleste forstår altså likestilling som at man stiller likt, er «det samme» eller har en form for likhet. Deretter følger ordene «lønn» og «muligheter», ofte i kombinasjon med «lik». Etter disse kommer «kjønn» og «kvinner». Det er altså flere som forbinder likestilling med kvinner og kvinners rolle, stilling og muligheter, enn som forbinder dette med menn.

Det er forøvrig små forskjeller mellom hva kvinner og menn mener. En forskjell er at kvinner er langt mer opptatt av lønn og arbeidsdeling, mens menn vektlegger likebehandling og like muligheter.

Blant unge menn, mellom 18 og 29 år, er det særlig «like muligheter» som stikker seg ut som det de forbinder med likestilling. Unge kvinner er også mer opptatt av dette enn kvinner i høyere aldre – faktisk er trenden slik blant kvinner at jo eldre du er, desto mer opptatt er du av arbeidsdeling og lønn, mens jo yngre du er, desto mer opptatt er du av like muligheter. Den samme trenden finnes blant menn.

Dette peker igjen på et generasjonsgap i hvordan man ser på likestilling.

Hvor går likestillingspolitikken?

Hvordan vi ser på likestilling handler ikke bare om hvorvidt vi er for eller mot, men det har også blitt et spørsmål om hva vi legger i begrepet. Det skiftende språket – fra vekt på lønn og arbeidsdeling til «like muligheter» – viser at generasjonene har ulike forståelser av hva likestilling betyr i praksis.

Dette henger nok sammen med den likestillingen som allerede har funnet sted. Det kan tolkes i lys av at unge i dag vokser opp i samfunn med stor mulighetslikhet, og at det er blitt mindre fokus på resultatlikhet.

Det er også sterkere fokus på at det finnes store forskjeller mellom kvinner og menn i dag. Unge har for eksempel blitt mer opptatt av tradisjonelle kjønnsroller. De under 25 år har et mer konservativt syn på kjønnsroller og likestilling enn de eldre. Utviklingen høres i det store og det hele ut som det såkalte likestillingsparadokset: At likestilling fører til en impuls for å dyrke kjønnsforskjeller.

Spørsmålet fremover er hva en moderne likestillingspolitikk skal gå ut på. En av Mannsutvalgets konklusjoner var for eksempel at Norge burde «Innføre kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven». Dersom likestillingspolitikken er kjønnsnøytral, er det vel fortsatt snakk om likestilling?

Hvilken likhet skal likestillingen fremme, og hvem skal i så fall likestilles? Det er spørsmål som burde stilles i tiden som kommer.