Ny IA-avtale må se på fastlegenes sykmeldingsrutiner

Dagens rammer har ført til høyt sykefravær og mange uføretrygdede. Det er på tide med endringer.

Publisert

Fastlege Jørgen Skavlan argumenterte i Aftenposten 13.5. for innføring av karensdager – et antall dager som den syke ikke får betalt for – for å få ned sykefraværet.

Det startet en debatt der blant annet fastlege Ole Rikard Haavet svarer at karensdager vil ramme de svakeste (14.5, 27.5). Skavlan mener at vi kan spare inn 15 milliarder kroner årlig ved å innføre en sykelønnsordning lik den de har i Sverige, mens Haavet er stolt av dagens ordning og tror ikke vi kan få ned sykefraværet fordi vi har inkludert så mange i arbeidslivet.

IA-avtalen ble underskrevet i 2001, og i alle disse årene har den økonomiske kompensasjonen for sykefravær vært den samme. Hensikten med IA-avtalen var å få ned sykefraværet uten å endre sykelønnsordningen. 30 prosent av norske bedrifter er såkalte IA-bedrifter. En av IA-ordningene de har er at ansatte i IA-bedrifter får en utvidet rett til egenmelding, 24 dager i løpet av ett år.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS