Paris brenner

Populismen forvandler komplekse konflikter til venn-fiende-relasjoner. La oss unngå at verdenshistoriens generalprøve blir til selve gallapremieren.

Publisert Sist oppdatert

Paris brenner. Vi har sett bildene av bilbranner, folk som kaster molotovcocktails, menn og kvinner i alle aldre i gule vester, og unge menn som dirrer av raseri. Folk knuser ruter, herjer i gatene, tenner bål og overfaller politiet. Og de blir selv overfalt av ordensmakten, som prøver å gjenopprette orden med panser og skjold i et landskap av uorden.

Det er dramatisk, nettopp fordi det er Paris. Der kan vi aldri ignorere slike ting.

Men Paris har jo brent så mange ganger før. Det er en stolt revolusjonær tradisjon, og takket være den ser Paris ut som den gjør. Arkitekten Haussmann, som skulle rydde opp i middelalderbyen, sørget for brede boulevarder, slik at det skulle bli vanskelig for byens alltid flammende pøbel å velte det ene eller det andre regimet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS