Politikk og juss i lys av flyktningkonvensjonen
Bryter politikerne Grunnloven ved å stramme inn asylpolitikken? Emil André Erstad synes å mene det. Jeg tror det er å ta munnen for full.
Bryter politikerne Grunnloven ved å stramme inn asylpolitikken? Emil André Erstad synes å mene det. Jeg tror det er å ta munnen for full.
Noen ting kan man vanskelig sette spørsmålstegn ved i Norge før man anses som et uanstendig menneske. Menneskerettigheter er en av disse tingene. Man kan liksom ikke være mot menneskerettigheter. På samme måte som man ikke problematiserer idealer om rettferdighet og likeverd. Påberoper man seg menneskerettighetene, kan det fort stoppe videre debatt. I en tidsskriftartikkel skrevet av Vibeke Blaker Strand og Henning Jakhelln fra 2009 kunne man til og med lese at «Norge bekjenner seg til […] menneskerettighetene». Jeg håper og tror dette var en språklig feil.
Rådgiver for internasjonale spørsmål tankesmien Agenda, Emil André Erstad, viser i en kronikk kalt Menneskerettar når det passar hvor effektivt menneskerettighetskortet kan trumfe debatter. Erstad er kritisk til at et flertall på Stortinget vil gjennomgå internasjonale konvensjoner som regulerer asylretten. I denne forbindelse viser han til at i «2014 tok Stortinget FNs flyktningkonvensjon inn i Grunnlova», og utfordrer «partileiarane Knut Arild Hareide, Trine Skei Grande og Jonas Gahr Støre om å svare for kvifor dei stemte for eit punkt i asylforliket som strid mot grunnlovsformuleringar dei sjølv stemte gjennom halvanna år tidlegare».
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
