Reisebrev fra Kina

Gamle AKPere vil nok betrakte dagens Kina som et helvete. Massemenneskene er blitt forvandlet til individer.

Så satt jeg da omsider på denne baren i Beijing. En av mine mer lugubre venner hadde sterkt anbefalt den, for sist han var der, og da som vanlig ble sittende til stengetid, viste det seg at bartenderen på dette tidspunktet gikk over fra kapitalisme til sann kommunisme: Fra enhver etter evne, til enhver etter behov. Fra da av fri bar til min lugubre venn, som riktignok var den eneste gjenværende: Et kommunistisk paradis, om enn ikke for massene akkurat.

Nå satt jeg altså selv der, litt sliten av alle inntrykkene jeg så langt hadde fått etter min reise først til Nanjing, som betyr ”den sørlige hovedstad”, og deretter til Beijing, som betyr ”den nordlige hovedstad”, hvor jeg allerede hadde tilbrakt noen dager. Jeg hadde bestilt en Mao Tai, som er et forferdelig sterkt, og derfor farlig godt kinesisk risbrennevin, mens jeg naturlig gikk inn i en refleksjonsmodus, snart ferdig med min Kinareise som jeg var: