Rett nok?

I flere miljøer er det økende motstand mot urimelig stor overnasjonal rettslig innflytelse fra Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og den tilhørende domstol (EMD). Men hva er en mot: domstoler generelt, det overnasjonale spesielt, eller menneskerettighetsbegrepet som sådant?

Dette er det fjerde bidraget i en serie artikler om menneskerettigheter. Se også Søren Hviid Pedersens“Menneskerettigheter — vår tids svøpe”, Tore Lindholms“Universelle rettigheter?” og Ove Vanebos “Menneskerettigheter som et problem”.

Det rettsstatlige demokrati har alltid hatt en spenningsfylt målsetting: kollektivt fellesskap og individuell frihet. Fellesskapets mål får sitt uttrykk gjennom flertallets vilje. Enkelt menneskets frihet sikres ved rettslige skranker for hva et folkevalgt flertall kan beslutte. Tradisjonelt har disse skrankene i Norge fulgt av Grunnloven; nå følger de i mye større grad av overnasjonal rett. Spenningen i det rettsstatlige demokrati mellom politikk og juss har vi hatt i Norge i alle fall siden midten av 1800-tallet, da det ble klart at domstolene kunne overprøve Stortingets forståelse av Grunnloven. Den er ikke blitt mindre med rettsstatens overnasjonale vending. Men selv om noen av konfliktlinjene er nye, har de fleste likhetstrekk med dem som alt finnes.