Pixabay
Romantisering av etterkrigstidens aktive næringspolitikk er historieløst
SV har rett i at næringslivet står overfor store omstillinger i fremtidens Norge, men at staten skal velge vinnende næringsprosjekter, er ikke løsningen.
På SVs landsmøte i mars ble det klart at partiet vil fremme en ny næringspolitisk plattform. I vedtaket fra landsmøtet står det at de vil velge tre store, nasjonale næringsprosjekter og tilrettelegge særlig for dem.
Etterkrigstidens statlige industriengasjement blir trukket frem som inspirasjon for den nye plattformen. Her fremstilles dette engasjementet som en oppskrift på fremtidig vekst og verdiskapning. Men etterkrigstidens aktive næringspolitikk var langt fra noen entydig suksess – det er ikke så lett å plukke vinnernæringer som enkelte politikere vil ha det til.
Riktignok har SV rett i at staten rett etter andre verdenskrig valgte noen bransjer og industrier å satse på. I økonomisk betydning var det Jernverket, aluminiumsverket i Årdal og Norsk Hydro som var de største engasjementene. Av disse tre selskapene har Hydro vært det klart mest suksessfulle, men statens eierskap i Hydro kom ikke til gjennom genial, aktiv næringspolitikk.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
