– I motsetning til mange parterapeuter mener jeg at folk faktisk skilles for lett

Hun er et elsket og hatet fjes i den norske offentlige debatten, finnen, feministen, forfatteren og firebarnsmoren Sanna Sarromaa. I spaltemeter etter spaltemeter, år etter år, har hun synset om Norge og nordmenn. Noen hevder hun hater Norge, men selv forsikrer Sarromaa om at hun elsker landet hun i dag kaller hjem, og menneskene som lever her.

For omtrent et år siden begynte hun i ny jobb som journalist i Minerva. Siden da har hun flyttet fra Lillehammer til hovedstaden, blitt gift og… begynt som parterapeut?

For det som begynte med lavterskelpubliseringer av svar på innsendte samlivsspørsmål på Facebook, utviklet seg til å bli den ukentlige spalten Spør Sanna i Minerva. Og selv om Sarromaas virke som samlivsspaltist ennå er ferskt, er artiklene hennes blitt en suksess. 

Minervas kulturredaktør og redaksjonssjef er blant dem som gleder seg over avisens siste faste spalte, og tok en prat med finnen som vil gjøre nordmenns samliv bedre.

– Du har jo blitt hele Minervas Klara Klok, med den sjanger-passende allitterasjonen Spør Sanna, og svarer nå ukentlig på spørsmål om samliv fra lesere. Først og fremst: Hvorfor ville du skrive en slik spalte?

– Min spalte stammer fra frustrasjonen på de tradisjonelle samlivsspaltene. Samlivsterapeuter er så redde for å fremstå som dømmende at de ender opp med å bli fullstendig intetsigende. Det er litt typisk hvis en leser ønsker å åpne ekteskapet sitt, så vil samlivsterapeuter finne argumenter for å støtte det. Jeg hadde aldri rådet noen til å åpne ekteskapet sitt, i hvert fall hvis ekteskapet er viktig og kjært for dem. Hvis det derimot ikke er så farlig med det ekteskapet, så er det bare å kjøre på. Fordi jeg er skilsmisseforfatter og skilt kvinne selv, er jeg nok mer familiekonservativ enn de fleste terapeutene.

– Du er en forkjemper for at folk bør holde sammen gjennom tykt og tynt – særlig når man har felles barn. Likevel er du ikke redd for å oppfordre folk til å forlate partner når ting ikke fungerer. Hva tenker du om den vanskelige balansegangen i et forhold, og hvor ille må det være før man setter strek?

– Når det er barn i bildet, synes jeg at man skal gå langt og ta alle ekstrarundene som må til. Skiller man seg med barn, må man være helt sikker på at alt er prøvd og alt er gjort. Er det ikke barn i bildet, er det ikke så farlig hvor tidlig eller sent man går, tenker jeg. I motsetning til mange parterapeuter mener jeg at folk faktisk kanskje skilles for lett. Det er ikke slik, som mange vil ha det til, at «er mor lykkelig, så er barna lykkelige». Den typen oppskrift gir en altfor lett og enkel utvei fra et samliv med barn. Barn har det best i en kjernefamilie, forutsatt at kjernefamilien er noenlunde funksjonell. Er det dysfunksjonelt og kan ikke repareres, bærer det jo ut – og det er helt greit. Men det viktigste her er forsøkene på å reparere det. Jeg synes ikke alle tar de forsøkene på alvor. 

– Spør Sanna har jo virkelig slått an, med flere tusen lesere per spalte! Kan det tyde på at du har truffet et behov? Eller hva tror du grunnen er til at så mange leser dine tanker om mer eller mindre dysfunksjonelle samliv? 

– Det er definitivt et behov for klare råd der ute, med tanke på all den terapeutiske tåkepraten psykologer ofte kommer med. Vi i vårt samfunn har gitt en altfor stor mikrofon til psykologer, enda psykologi ikke akkurat er rakettforskning. I veldig mange livssituasjoner er det like bra, om ikke enda bedre, med råd fra en klok og erfaren kvinne som ikke har en profesjon å forsvare (eller å gjemme seg bak). Jeg tror mange liker mine råd nettopp fordi de er tydelige og som regel i tråd med sunn fornuft. Mine råd er de rådene du ville ha gitt til en venn i samme situasjon.

– Dine klare tilbakemeldinger minner en del om den originale Klara Klok-spalten i Alle kvinner på 50-tallet. Der fikk man også klare råd for penga. Har du lest mye Klara Klok eller føler du kanskje et mentalt slektskap til grepa damer i etterkrigstiden? 

– Jeg har lest en del Klara Klok, og identifiserer meg også litt med henne, i og med at hun i likhet med meg var en erfaren kvinne i midten av 40-årene. Det er for øvrig et tankekors at spørrespalter som min, med svar fra en erfaren kvinne, dominerte i magasiner i forrige århundre. Nå er denne typen klokskap erstattet med diverse eksperter med fancy titler. Selv har jeg en doktorgrad i spørrespalten «Betro Dem/Deg til Beate», som gikk i Det Nye fra 50- til 70-tallet. Beate var også som en venninne som ga råd til leserne – og hun hadde ingen tittel. 

– Du har jo fått anklager om at du dikter opp spørsmålene. Hvorfor tror du lesere overraskes over situasjonene folk står i, og er du noen gang overrasket? 

– Noen ganger blir jeg overrasket over hvor åpenbart svaret er uten at leseren skjønner det selv. Her er et eksempel på det. Men jeg vet jo hvordan det er å bli manipulert over tid og bli vant til smuler. Jeg har selv vært i et lignende forhold og skrevet en bok om det. Apropos det: Foreldrene til min nåværende mann er redde for at han havner i en bok, tatt i betraktning om hvor mange samlivsbøker jeg har skrevet om dårlige forhold. Men foreløpig er det ingen fare. Han oppfører seg pent. 

– Det blir dårlig samliv uten sex, og i din siste spalte, legger du vekt på hvor viktig sex er for å holde på ekteskapet. Man må ha sex også når man ikke har lyst, som en slags plikt eller «del av dealen», som du kaller det. Akkurat denne spalten fikk mye oppmerksomhet. Mange menn applauderer nok rådet, men en del feminister vil vel rase mot den slags tankegang? Er dette et passende råd til frigjorte, moderne kvinner?

– Jeg gir ikke mine råd ut fra hva som passer eller ikke passer. Jeg gir dem ut fra hva som fungerer. Er samlivet ditt viktig for deg, må du sørge for at det inneholder erotikk. Jeg mener definitivt at sex hører til et romantisk samliv. Dyrker man ikke denne siden av parforholdet innad i parforholdet, så har man snart ikke noe parforhold. Jeg synes ordet plikt har fått et unødvendig dårlig rykte. Vi har mange plikter i en familie og i et samliv. Plikter er en glede. Det handler om å ta ansvar og å ta vare på den man er sammen med. Vil du ha et langt og godt samliv? Snakk sammen og ligg sammen! 

– Det er ikke småtteri folk spør om, og selv om det ikke er åpenbart at innsendere tar rådene dine, er det vanskelig å tenke at de ikke blir med i regnestykket. Ligger du noensinne våken og grubler over om du gjorde rett eller galt i et svar?

– Det gjør jeg ikke, ettersom det bare er råd. Valgene tar alle hver for seg. Vi er også ansvarlige bare for våre egne valg. 

– Selv om du først og fremst er kvinne, er du jo også finne – bosatt i Norge med en slags observatørrolle. Er det store forskjeller mellom parutfordringer hos nordmenn og finner?

– Det er cirka ti, hvis ikke hundre ganger så mange samlivsspalter i Norge som i Finland! Kanskje alt dette fokuset på samliv er et overskudds- og overflodsfenomen? Nordmenn har mye penger og mye fritid. Da har man tid til å føle så mye. 

Brenner du inne med et spørsmål til Sanna? Send inn til sanna@minerva.no!