kremlin.ru CC BY 4.0.
Stø kurs for Kurz
Ett år er gått siden Sebastian Kurz’ tok med høyrepopulister i sin regjering. Det har vært mer stødig og stabilt enn mange fryktet.
Det liberale Europa jublet da den grønne, uavhengige Alexander van Bellen slo Norbert Hofer fra Frihetspartiet (FPÖ) i det østerikske presidentvalget i desember 2016. Syv måneder senere tok Sebastian Kurz over det konservative partiet (ÖVP). Deretter vant han valget den påføglende høsten, holdt valgløfte om «en ny stil» og dannet regjering – med FPÖ.
I dagene etter valget spurte Frank Rossavik om Østerrike kunne bli det nye Ungarn. Kurz har vist støtte til de sentraleuropeiske Visegràd-landene, med ønske om å bygge bro mellom øst og vest. Og Viktor Òrban var, som vi vet, en liberalkonservativ som fortok en radikal høyresving. Rossaviks bekymring var derfor ikke helt ubegrunnet – spesielt hvis man tar Østerrikes manglende oppgjør med austrofascismen, som Pål Veiden har skrevet om i boken Landet uten egenskaper, inn i ligningen.
I forlengelse av Rossavik kommentar, drøftet jeg hvorvidt regjeringssamarbeid med partier til høyre for dem selv kunne være en gangbar vei for europeiske konservative partier. På den ene siden vil jo sjansene for regjeringsmakt øke. Og neglisjering av store velgermasser skaper demokratiske og parlamentariske utfordringer – som vårt naboland opplever i disse dager. På den andre siden rokker et slikt samarbeid med en rekke liberale og konservative idealer, og kan bane vei for økt «orbanifisering».
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
