Til hitlingens forsvar

Ofte er det faktisk noe å lære av historien, selv om det noen ganger innebærer å vise til den rare østerrikeren med bart.

I går var jeg på Holocaust-museet på Bygdøy, som dokumenterer forfølgelsene mot jøder, sigøynere og andre grupper under Hitler, med særlig vekt på de norske jødene. Betydelig vekt er lagt på forhistorien, den utbredte antisemittismen og rasetenkingen. Utstillingen viser veldig tydelig at nazismen ikke oppsto i et vakuum, og veldig mange idestrømninger og allianser trekkes inn. Det fikk meg på å tenke på "hitling".

En regel på nettet, særlig i diskusjonsspaltene, er at den første som nevner Hitler eller nazismen har ”tapt”. Dette kalles gjerne Godwins lov. Regelen er ofte på sin plass. Nettdebattene er gjerne preget av overdrivelser og guilt by association. Den mest potente av disse har vært å trekke paralleller med det verste vi kan tenke oss – Hitler. Dersom han mente eller gjorde noe, må det per definisjon være diabolsk.

En slik bruk av historiske paralleller er ofte det motsatte av opplysende. Når Dagfinn Høybråten og Anniken Huitfeldt har kranglet om hvem som egentlig er røykelovens far, har jeg vært fristet til å minne om at farskapet egentlig er Hitlers. Nazistene var de første i verden som innførte forbud mot tobakksreklame og var en drivende kraft for anti-tobakkslover og -propaganda. Men det ville være urimelig å trekke en slik parallell, siden det finnes mange gode grunner til en restriktiv tobakkspolitikk (selv om jeg i de fleste tilfeller er uenig i konklusjonen). Like usakelig ville det være å holde det mot vegetarianere at Hitler var en av dem.

Likevel vet alle, tenksomme brukere av regelen inkludert, at i en god del sammenhenger er lærdommen fra nazi-tiden relevant. Selv har jeg fra ung alder vært svært opptatt av de totalitære ideologier, ikke bare som et historisk fenomen, men fordi de er relevante for å forklare dagens verden, og fordi den totalitære trussel ikke kan avlyses.

Trukket for langt kan hitling-tabuet hindre innsikt. Nazismen reduseres til det som skjedde i Tyskland fra 1933-45. Move on. Men nazismen kom fra et sted, og sentrale ideer forsvant ikke med Hitlers nederlag. At noen av Hitlers og nazistenes ideer kan gjenfinnes i mange senere, og respektable, tankesystemer og politiske programmer er selvsagt ikke i seg selv diskrediterende. Men ”don’t mention Hitler” kan også føre til at viktig innsikt går tap, ikke minst at nasjonalsosialismen var del av en bredere europeisk kulturstrømning som verken startet med Hitlers vekst eller endte med hans fall.

For meg er det sentrale i totalitære ideer at de er grunnleggende anti-liberale og kollektivistiske. Individets interesser må alltid settes til side for fellesskapet – ”fellesnytten fremfor egennytten”.  Når anti-liberale strømninger dukker opp, er det relevant å se på deres slektskap med sine ekstreme former, de totalitære tankesettene, for å hindre at man havner der. Det betyr selvsagt ikke at alt som fraviker fra individualisme med nødvendighet leder til gasskamrene eller GULAG.

SigøynerneDet ferskeste eksemplet jeg har sett på hitling som debattstopper gjelder KrF-politikeren Geirmund Lykke, som i Trondheim bystyret sammenlignet Frps forslag om å forby tigging med ”en tid for 70 år siden som han trodde vi hadde for­latt”. Det islamkritiske nettstedet document.no kaller dette hitling.

Venstres leder Trine Skei Grande gikk like langt da hun sammenlignet Frps tiltak mot tiggere og jødeparagrafen: ”Per Sandberg og Frp argumenterer for noe som ligner mistenkelig på en lovparagraf de fleste av oss er lite stolte av i norsk politisk historie.”

Sandberg ble sur, og følte seg misforstått, men Lykke og Skei Grande er etter min mening i sin fulle rett.

Jeg er av dem som mener og har skrevet at den norske sigøynerkulturen er dysfunksjonell. Nesten ingen jobber, nesten ingen får lov av familien sin til å få seg en utdanning, men giftes isteden bort i svært ung alder, de aller fleste lever av trygd eller kriminalitet. En forklaring på elendigheten er diskriminering, men en god del av forklaringen må også finnes internt. Som gruppe oppfører de norske sigøynerne seg ikke som gode borgere. 

Tilsvarende har jeg nylig skrevet om de utenlandske rom-folkene som kommer for å tigge, hvorav en god del kombinerer dette med kriminalitet. Jeg har linket til artikler med et kritisk syn på sigøynerkulturen i utlandet.

Jeg opererer altså med gjennomsnittsbetraktninger, gruppekarakteristika og uttaler meg om sigøynere som gruppe.

Er gasskammeret neste stopp? Selvsagt ikke. Men jeg må tåle at noen påpeker faren for ekstreme utslag av gruppetenkning, ved å vise til nettopp historiske erfaringer. Vi må alltid huske at selv om det er naturlig, ja ofte nødvendig å ordne verden etter grove gruppeinndelinger, må ikke dette hindre oss i å se individet i gruppen. Og vårt rettsystem må være individualistisk og basert på rettstatsprinsipper. Vi straffer ikke folk for den de er, men for det de gjør, og loven skal være lik for alle. Vi straffer ikke tiggere for at noen av dem også er tyver. Vi straffer tyver.

Dødshjelp og DownsDet mest ubehagelig tilfellet av hitling som har rammet meg selv kom for noen år siden i dødshjelp-debatten, da en ledende Høyre-mann i et internt partimøte trakk klare paralleller mellom min støtte til dette og Hitlers utryddelsesprogram for psykisk funksjonshemmede.  Jeg synes det er drøyt at folk som dømmer syke mennesker til langvarig pine setter seg på sin høye moralske hest. Men det er riktig at nazi-regimet også oppmuntret dødshjelp for alvorlig og kronisk syke. Holocaust-senteret viser til og med en snutt fra en spillefilm laget for dette formål. Nazistenes begrunnelse – rasehygiene - er imidlertid langt fra min – individuell autonomi, altså styring over eget liv. Så jeg synes at denne hitlingen er like dårlig begrunnet som dersom jeg skulle bruke Hitler mot røykelover.

Lignende paralleller dukker av og til opp i debatten om fostervannsprøver og det såkalte ”sorteringssamfunnet”. Selv om jeg er liberal på dette området, synes jeg vi må tåle dette. Det er ingen tvil om at teknologisk fremgang kombinert med individuell valgfrihet vil bli brukt til ”sortering” i jakten på avkom som passer våre oppfatninger om hva som er bra. Ikke alle vil gjøre det, men mange.

Og at Hitlers Tyskland var et ekstremt sorteringssamfunn er det ingen tvil om. Rasisme og sosialdarwinisme ledet til både til et regelrett avlsprogram for ariere – Lebensborn, og bortsortering av ”underlegne” raser og funksjonshemmede (såkalte idoter).

I jakten på den perfekte babyen har vi ikke vondt av å bli minnet om dette.

Nazisme ikke i et vakuumTilbake til Holocaust-museet på Bygdøy, der det tydelig fremgår at nazismen ikke kom fra intet.

Har du hørt om den fremtredende norske rasehygieniker Jon Alfred Mjøen? Han vies plass i et større oppslag om rasehygiene. Han må vel ha vært en slags datidens Frp’er, da - eller en rar tidlig utgave av Behring Breivik? Neida, han var Venstremann, bror til en stortingsrepresentant fra samme parti, og gift med søsteren til redaktøren av Dagbladet. Dette fremgår riktignok ikke av utstillingen.

Martin Luthers rabiate anti-semitisme trekkes også frem, og borgerlige grupper i Norge og utlandet knyttes til nazismens idégrunnlag.

Men venstresiden slipper heller ikke helt unna, selv om man må lete bedre. Utstillingen viser til det "sosialrevolusjonære SA", uten at dette forklares nærmere. SA - brunskjortene - under Ernst Röhm tilhørte den klarest sosialistiske fløyen i nasjonalsosialismen – ja for det er ikke slik at nazistenes bruk av dette begrepet var tilfeldig. NSDAP og NS kan ikke enkelt plasseres i et borgerlig/sosialistisk perspektiv, til det var bevegelsene for sammensatt, og det nasjonale tilførte en ofte overordnet dimensjon.

Men nazismen og fascismen var aldri liberal, og den var i de fleste tilfeller til dels sterkt anti-kapitalistisk. Øystein Sørensen skriver i boken Fra Marx til Quisling, som kom ut i ny utgave i 2012, om fremtredende folk fra Arbeiderbevegelsen i Norge som sluttet seg til nazismen. I Frankrike og Italia og mange andre land var dette ganske vanlig, med sosialistlederen Mussolini som det mest kjente eksemplet.

I Norge var for eksempel Nasjonal Samling i forkant i kampen for utbredelse av velferdsstaten. NS innførte barnetrygden, akkurat som NSDAP hadde gjort det i Tyskland. NS gjennomførte den innføringen av arbeidsledighetstrygd som Stortinget hadde vedtatt, men utsatt, og utvidet den til å omfatte også de med lav inntekt, som Arbeiderpartiet hadde unntatt. Jeg synes det er interessant at slik fakta er ukjent for de aller fleste som ikke har lest Øystein Sørensens utmerkede bok Solkors og Solidaritet.  (Spør en tilfeldig stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og du vil ganske sikkert bli fortalt at siden NS var på ”høyresiden” kunne de umulig ha hatt noe med velferdsstaten å gjøre).

Bidrar nasjonalsosialistenes støtte til velferdsstaten til å diskreditere denne ideen? Selvsagt ikke. Men det bidrar til å forklare slike partiers folkelige appell.

Holocaust-utstillingen nevner også at selv om oppfatningen om jødene som opptatt av penger først og fremst knyttes til høyresiden, ga dette også grobunn for motstand på venstresiden – jødene ble knyttet til den internasjonale finanskapitalen. I nazistisk propaganda ble jødene som kommunister og kapitalister gjerne slått sammen, og vi ser flere eksempler på slike plakater på museet. De kjempet mot bolsjevismen og den internasjonale jøde-kapitalismen samtidig.

Og i et sjeldent frempek til vår egen tid viser museet i en bisetning til at Sions Vises Protokoller lever videre, spesielt i Midt-Østen. Mens anti-semittismen knyttes eksplisitt til kristendommen, er dette eneste hint om at også andre religioner gir slik grobunn. Det er ingen tvil om at dagens anti-semittisme er særlig levende innenfor islam. Dette har selvsagt sammenheng med striden rundt Israel, men stikker dypere enn det.

Det er imidlertid en tankestrømning som, så vidt jeg kan se, slipper helt unna assosiasjoner med nazismen på Holocaust-museet, og det er de grønne ideer. (Jeg må ta forbehold om at jeg ikke leste hvert eneste ord av oppslagene der). Jeg har skrevet en egen artikkel om akkurat dette.