Gyldendal
Trosfanatikere og hateister
Øystein Stenes nye roman kan leses som en utopi eller som en dystopi, foreslår forlaget. Det man står igjen med er i tråd med all historisk erfaring: Utopier er dystopier i real time.
Det er befriende at norske forfattere tar sjanser, blant så mange som skriver krim, eller om barnevogntrillende tap av maskulinitet, hevn over utro ektemenn og om liv som blir uten mening fordi andre er så vellykkede.
Øystein Stenes siste roman, De opplyste, er noe av det mest ambisiøse jeg har lest av en norsk forfatter noensinne. Det er en postapokalyptisk roman om sivilisasjonskrig, om absoluttisme og om menneskets tidløse og ofte selvdestruktive søken etter alle tings mening. Det er ikke småpoteter som skal fylle 300 små sider. Fallhøyden er altså stor, der det fidusbanale lurer nede i sjakta.
Under lesingen av De opplyste prøvde jeg å forestille meg hva Stene har tenkt da han skrev boken. Falt det ham noen gang inn at dette kunne gå helt galt, eller er han rett og slett skamløs?
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
